Årsrapporter
KLAGENEMNDAS ÅRSRAPPORT 2002
KLAGENEMNDA FOR BIDRAG TIL BEHANDLING I UTLANDET
The Norwegian Governmental Appeal Board regarding medical treatment abroad
KLAGENEMNDAS ÅRSRAPPORT 2002
Klagenemnda for bidrag til behandling i utlandet har vært i virksomhet fra 1. januar 1999. Nemnda behandler klager over Rikstrygdeverkets vedtak om bidrag til sykebehandling i utlandet. ”Forskrift om bidrag til behandling i utlandet og om klagenemnd for bidrag til behandling i utlandet” som er fastsatt av Sosial- og helsedepartementet 14. januar 1999 med hjemmel i lov av 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd §§ 5-22, 20-9 og 21-17, regulerer klagenemndas arbeide. Nemnda består av fem faste medlemmer og fem personlige varamedlemmer. Disse er oppnevnt for fire år av Sosial- og helsedepartement med hjemmel i folketrygdlovens regler. Nemnda møtes som hovedregel en gang i måneden til heldagsmøte og forventes å holde seg orientert om den medisinske utvikling som angår nemndas arbeid.
Klagenemndas faste medlemmer
Nemndsleder Jan Fougner, advokat, Wiersholm, Mellbye & Bech AS
Odd Søreide, professor, SINTEF Unimed, Senter for medisinsk metodevurdering (SMM)
Ingebjørg Storm-Mathisen, overlege, Barneklinikken, Rikshospitalet
Ellen Strengehagen, administrasjonsdirektør, Helse Sør RHF
Ole Frithjof Norheim, førsteamanuensis, dr.med., Seksjon for allmenn medisin, Universitetet i Bergen
Klagenemndas varamedlemmer
Vara for Fougner: Kirsti Strøm Bull, professor, Institutt for privatrett, Universitetet i Oslo,
Vara for Søreide: Stein Kaasa, overlege, professor, Seksjon for lindrende behandling, St. Olavs Hospital/Enhet for anvendt klinisk forskning, Universitetet i Trondheim
Vara for Storm-Mathisen: Svein Dueland, overlege dr. med., Onkologisk avd., Ullevål universitetssykehus
Vara for Strengehagen: Anders Hauger, spesialkonsulent, Kommunenes Sentralforbund.
Vara for Norheim: Else Wiik Larsen, avdelingsdirektør, Kirurgisk divisjon, Ullevål universitetssykehus
Sekretariatet
Klagenemnda har et sekretariat som er administrativt underlagt Trygderetten. Sekretariatet, som består av en utredningsleder og en førstekonsulent, forbereder klagesakene for nemndsbehandling.
Budsjett
Det vises til tildelingsbrev for Trygderetten av 7. februar 2002, post 21, hvor det fremgår at det er budsjettert med kr 1,9 millioner i utgifter for klagenemnda i 2002.
Mål for klagenemndas arbeid er at
- vedtak fattes innen gjennomsnittlig to måneder etter utløpet av klagers kommentarfrist
- vedtak begrunnes slik at de er forståelige for dem det gjelder
- hastesaker avgjøres omgående
- like saker behandles likt, slik at nemnda er forutsigbar
- nemnda er kjent for brukerne og publikum
- nemnda er oppdatert i forhold til sakene,
- klagesakene legges frem for nemnda og behandles etter forvaltningslovens regler
- sekretariatet fremstår som ryddig, raskt og tjenestevillig.
Vurdering av måloppnåelse
De konkrete målene nevnt ovenfor er i stor grad oppnådd. Dette er imidlertid mål det kontinuerlig må arbeides videre med, i det de ikke kan nås en gang for alle. Det målet som i minst grad er oppnådd, er å gjøre nemnda kjent for brukerne og publikum. Et tiltak som kan bidra til å gjøre klagenemnda kjent, er klagenemndas hjemmeside på internett (www.klagenemnda.no) som inneholder informasjon om klagenemnda og et utvalg saker i anonymisert form. Siden har i gjennomsnitt 41 ”besøk” pr. dag. Utvalget av klagenemndas saker offentliggjøres også på Lovdata. Etter fire års virke er klagenemnda blitt mer kjent blant leger og advokater.
Samordning av regelverket for de ulike ordningene for utenlandsbehandling
I tillegg til forskriften, kan det gis behandling i utlandet etter ordningene Prosjekt kjøp av helsetjenester i utlandet, den såkalte ”utenlandsmilliarden” og EØS-forordning 1408/71 art. 22 nr. 1 C. ”Utenlandsmilliarden” ble opprettet i november 2000 ved at det ble bevilget en ekstra milliard til fylkeskommunene for å forkorte ventetiden ved sykehusene. Ordningen ble overført til 2001 og videreført med redusert beløp til 2002. EØS-ordningen gir rett til utenlandsbehandling (i et annet EØS-land) ved lang ventetid i Norge, og er ikke omfattet av forskriften, jf. forskriftens § 1 annet ledd, bokstav a). ”Utenlandsmilliarden” gir rett til utenlandsbehandling både ved uakseptabelt lang ventetid i Norge og ved behov for såvidt spesialisert behandling at det ikke finnes kompetanse i Norge.
Klagenemnda henvendte seg både i 2001 og tidlig i 2002 til Helsedepartementet med ønske om et møte med helsestatsråden for å drøfte behovet for en avklaring av sammenhengen mellom de tre ordningene som til dels overlapper hverandre. Nemnda pekte også på at det ville være naturlig å få avklart formålet med klagenemnda og forskriftens videre fremtid i forhold til ”utenlandsmilliarden”.
Helsedepartementet opprettet våren 2002 en intern arbeidsgruppe som skulle følge opp Sem-erklæringen vedrørende utvidelse av pasientrettigheter og i den forbindelse også en samordning av reglene for utenlandsbehandling. Det ble i den forbindelse også opprettet en referansegruppe hvor utredningsleder representerte klagenemnda. Referansegruppen leverte skriftlig materiale om dagens ordninger og kom med innspill i forhold til forslag fra arbeidsgruppen. Arbeidet endte i november opp i et høringsnotat om endringer i pasientrettighetsloven m.m. Departementet foreslår blant annet en utvidelse av pasientenes rett til fritt sykehusvalg til også å omfatte private sykehus som har inngått avtale med de regionale helseforetakene. Det foreslås også en endring av pasientrettighetsloven § 2-1 som skal sikre pasientenes rett til nødvendig helsehjelp på en bedre måte ved at det fastsettes en konkret frist for når rettigheten senest skal være oppfylt. Dersom pasientens rettighet ikke oppfylles innen utløpet av fristen, foreslås det at pasienten kan få rett til nødvendig helsehjelp privat eller i utlandet.
Departementet foreslår å oppheve ordningen med bidrag til behandling i utlandet ved manglende kompetanse og at pasientene istedenfor skal vurderes etter reglene om nødvendig helsehjelp i pasientrettighetsloven. Ordningen med den såkalte ”utenlandsmilliarden” foreslås også opphevet. Når det gjelder klageordning, kan en beslutning om en pasient har rett til nødvendig helsehjelp påklages til fylkeslegen. Departementet har ikke tatt stilling til hvilket organ som skal behandle klager over avgjørelser av om en pasient skal få nødvendig helsehjelp i utlandet på grunn av manglende kompetanse i Norge. Klagenemnda har i brev av 20. desember 2002 kommet med sine merknader til høringsnotatet.
Saksutvikling
Klagenemndas virksomhet var i 2000 preget av nedgang i saksinngangen i forhold til det første driftsåret. Denne nedgangen har stagnert, slik at saksinngangen i 2001 og 2002 har vært omtrent som saksinngangen i 2000.
| 2002 | 2001 | |
| Antall innkomne saker | 51 | 56 |
| Antall vedtatte saker | 55 | 50 |
| Antall innvilgede saker | 3 | 9 |
| Antall avslag | 52 | 41 |
Andelen innvilgede saker er ca. 5 %, mens tilsvarende tall for 2001 var 18 %. Antall innvilgede saker varierer fra år til år og med relativt få saker som blir behandlet, vil selv små endringer i antall innvilgede saker ha betydning for ”gunstprosenten”. Det har også betydning for antall innvilgede saker at Rikstrygdeverket i de senere år har innvilget ca. 55-60 % av de søknadene de mottar. Klagenemnda omgjorde Rikstrygdeverkets vedtak i to saker i 2002. I den ene saken vurderte klagenemnda saken annerledes enn Rikstrygdeverket og innvilget søknaden om bidrag. Den andre saken gjaldt krav om saksomkostninger etter at Rikstrygdeverket omgjorde sitt eget vedtak i klageomgangen. I tillegg omgjorde klagenemnda sitt eget vedtak i en tidligere avgjort sak som ble klaget inn for Sivilombudsmannen. I forbindelse med Sivilombudsmannens behandling av saken kom det frem nye opplysninger som førte til at klagenemnda tok saken opp til ny behandling og klager ble gitt bidrag til behandling i utlandet.
Gjennomsnittlig behandlingstid for klagesakene var i 2002 ca 9,5 uker etter utløpet av klagers kommentarfrist. Dette er en liten nedgang fra 2001 hvor gjennomsnittlig saksbehandlingstid var ca. 10 uker, men det er fortsatt høyere enn målet på ca. 2 måneder og høyere enn saksbehandlingstiden i 1999 og 2000 som var på ca. 8 uker. Grunnen til at behandlingstiden fortsatt er noe lenger enn målet på ca. 2 måneder, er at enkelte saker er blitt liggende i påvente av spesialisterklæringer. Dessuten har det betydning for saksbehandlingstiden at det planlagte nemndsmøtet i mai ble slått sammen med junimøtet på grunn av få saker og at nemndsmøtet i oktober ble avlyst fordi nemnda ikke var vedtaksfør.
Domstolsbehandling og klage til Sivilombudsmann
Klagenemndas vedtak er endelige og kan ikke påklages, jf. forvaltningslovens § 28 første ledd annet punktum. Lovligheten av vedtaket kan imidlertid prøves for domstolene og søksmål rettes mot staten ved klagenemnda, jf. forskriftens § 10. I klagenemndas funksjonstid har totalt fem av klagenemndas vedtak blitt brakt inn for domstolen, hvorav én sak i 2002. Denne saken ble avvist i kjennelse av 8. november 2002. Av de øvrige sakene er én sak trukket og klagenemnda frifunnet i én sak, mens to saker fortsatt ikke er avgjort. Den ene av disse sakene er utsatt etter ønske fra saksøker.
I løpet av 2002 er to nemndsvedtak påklaget til Sivilombudsmannen. På bakgrunn av nye opplysninger i den ene saken valgte klagenemnda å ta saken opp til ny behandling og nemnda omgjorde sitt tidligere vedtak. Den andre saken ble avsluttet uten at Sivilombudsmannen fant grunn til å kritisere klagenemndas vedtak. I perioden 1999-2001 har til sammen tre saker blitt klaget inn for Sivilombudsmannen uten at klagenemnda har funnet grunnlag for å omgjøre sine tidligere vedtak.
Statistikk 2002
Nedenfor følger en oversikt over aktiviteter og resultater når det gjelder klagesaker for fjerde driftsår, i form av tabeller etter forskjellige variabler. (For sammenligningens skyld er tabeller for 1999, 2000 og 2001 tatt med som vedlegg.)
Innkomne klagesaker etter klagers bostedsfylke
| Fylke | |
| Hordaland | 3 |
| Akershus | 7 |
| Hedmark | 1 |
| Rogaland | 1 |
| Oslo | 11 |
| Østfold | 3 |
| Buskerud | 2 |
| Oppland | 2 |
| Sør-Trøndelag | 2 |
| Sogn og Fjordane | 2 |
| Nord-Trøndelag | 0 |
| Vest-Agder | 1 |
| Telemark | 0 |
| Vestfold | 3 |
| Nordland | 3 |
| Troms | 4 |
| Aust-Agder | 1 |
| Møre og Romsdal | 4 |
| Finnmark | 1 |
| Sum | 51 |
Det synes å være en tendens til at det kommer flere saker fra mer tett befolkede fylker rundt store byer enn fra mer grisgrendte strøk. Dette kan skyldes at befolkningsgrunnlaget er større her.
Innkomne klagesaker etter klagers kjønn og alder
| Alder | Kvinner | Menn | Sum |
| 0-9 år | 0 | 3 | 3 |
| 10-19 år | 1 | 0 | 1 |
| 20-29 år | 4 | 0 | 4 |
| 30-39 år | 7 | 1 | 8 |
| 40-49 år | 6 | 2 | 8 |
| 50-59 år | 11 | 7 | 18 |
| 60-69 år | 1 | 5 | 6 |
| 70-79 år | 1 | 2 | 3 |
| 80 år og eldre | 0 | 0 | 0 |
| Sum | 31 | 20 | 51 |
Det var i 2002 flere kvinner enn menn som klaget over avslag på søknad om bidrag til utenlandsbehandling. Den største aldersgruppen uansett kjønn er 50-59 år. Denne aldersgruppen er størst for kvinnene, hvor også aldersgruppene 30-39 år og 40-49 år utgjør store grupper. For menn er det aldersgruppen 60-69 år som er nest størst. I aldersgruppen 20-39 år er det kun én mann som har klaget på et vedtak om utenlandsbehandling, mens det i samme aldersgruppe er til sammen 11 kvinner som har klaget.
Innkomne klagesaker etter diagnosegruppe og kjønn
| Diagnosegruppe | Kvinner | Menn | Sum |
| Infeksjonssykdommer og parasittsykd. | 0 | 0 | 0 |
| Svulster | 5 | 7 | 12 |
| Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser | 0 | 0 | 0 |
| Nervesystemet | 13 | 4 | 17 |
| Øyet og øyets omgivelser | 2 | 0 | 2 |
| Øre | 0 | 1 | 1 |
| Sirkulasjonssystemet | 0 | 1 | 1 |
| Åndedrettssystemet | 0 | 1 | 1 |
| Fordøyelsessystemet | 1 | 1 | 2 |
| Hud og underhud | 1 | 0 | 1 |
| Muskel-skjelettsystemet og bindevev | 5 | 3 | 8 |
| Medfødte misdannelser | 0 | 2 | 2 |
| Annet | 4 | 0 | 4 |
| Sum | 31 | 20 | 51 |
Det som peker seg ut når man ser på innkomne klagesaker fordelt på diagnosegruppe og kjønn, er at diagnosegruppen nervesystemet er den absolutt største og her utgjør kvinnene størsteparten av klagerne. I denne diagnosegruppen utgjør nakkeslengskader hoveddiagnosen og av de 13 kvinnelige klagerne er 12 registrert med nakkeslengskader, mens det kun er to menn som er registrert med samme lidelse. I den andre store diagnosegruppen, svulster, er det flest menn og her utgjør prostatakreft et flertall av sakene med fire saker. De øvrige sakene er fordelt på flere ulike kreftformer.
Klagesaker avgjort i 2002 etter avgjørelse og diagnosegruppe
| Diagnosegruppe | Avslag | Medhold |
| Infeksjonssykdommer og parasittsykd. | 0 | |
| Svulster | 13 | 1 |
| Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser | 0 | |
| Nervesystemet | 19 | |
| Øyet og øyets omgivelser | 1 | 1 |
| Øre | 2 | |
| Sirkulasjonssystemet | 1 | |
| Åndedrettssystemet | 0 | |
| Fordøyelsessystemet | 2 | |
| Hud og underhud | 1 | |
| Muskel-skjelettsystemet og bindevev | 10 | |
| Medfødte misdannelser | 1 | |
| Annet | 2 | 1 |
| Sum | 52 | 3 |
| Sum avslag og medhold | 55 | |
Av klagesaker avgjort i 2002 utgjorde nervesystemet den største diagnosegruppen. Dette er en forandring fra de tre første driftsårene hvor det var diagnosegruppen muskel-, skjelett- og bindevevslidelser som var den største gruppen. I diagnosegruppen nervesystemet utgjør nakkeslengskader flesteparten av sakene. De fleste søker behandling i Tyskland og får avslag med henvisning til at det finnes kompetanse i Norge. Diagnosegruppen svulster (alle kreftsykdommer) utgjør også en stor gruppe hvor mange søker behandling i Tyskland og får avslag med henvisning til at behandlingen er eksperimentell og at det finnes kompetanse i Norge til å behandle de aller fleste kreftformer. Antallet i diagnosegruppen muskel-, skjelett- og bindevevslidelse er blitt redusert i 2002 i forhold til tidligere år. I denne diagnosegruppen er fortsatt rygglidelsene den viktigste gruppen og mange søker behandling i Sverige, men får avslag med henvisning til at det finnes kompetanse i Norge. En av årsakene til at denne diagnosegruppen er blitt redusert, kan være at mange i denne gruppen har fått et tilbud via den såkalte ”utenlandsmilliarden”.
Innkomne klagesaker etter behandlingsland
| Behandlingsland | |
| Sverige | 13 |
| Tyskland | 26 |
| Estland | 1 |
| Island | 1 |
| Polen | 2 |
| Storbritannia | 3 |
| Danmark | 2 |
| USA | 3 |
| Nederland | 1 |
| Tyrkia | 1 |
| Sum | 53 |
I to klagesaker ønsket klager behandling i to land (henholdsvis Sverige og Storbritannia, Tyskland og USA), derfor blir det totale antallet 53 istedenfor 51.
Tyskland er det landet de fleste søker utenlandsbehandling i, og her finnes den største søkergruppen innen diagnosegruppen nervesystemet som omfatter nakkeslengskadene og dernest diagnosegruppen svulster som omfatter alle typer kreft. Sverige ligger et stykke etter Tyskland i forhold til hvor mange som søker utenlandsbehandling der, men er det landet som har den nest største gruppen med søkere. Dette forholdet mellom Sverige og Tyskland har endret seg i 2002. Tidligere var det Sverige som var det landet hvor flest søkte om utenlandsbehandling. Denne forandringen har trolig sammenheng med at gruppen med muskel-, skjelett- og bindevevslidelser, hvor mange søkte behandling i Sverige, er blitt mindre, mens diagnosegruppen nervesystemet har økt betydelig og i den gruppen ønsker de fleste behandling i Tyskland.
Oppsummering
Klagenemnda har i sitt fjerde driftsår behandlet 55 saker og har avslått 52 av dem. Hovedbegrunnelsen for å gi avslag er at grunnvilkåret i forskriftens § 2 første ledd om manglende medisinsk kompetanse, ikke er oppfylt. Det har i 2002 vært en markant økning av klagesaker i diagnosegruppen nervesystemet hvor nakkeslengskadene utgjør en vesentlig del av sakene. De fleste klagerne med denne typen lidelse ønsker behandling i Tyskland, som i 2002 er blitt det landet med størst andel av klagesakene. Det er for øvrig verdt å merke seg at andelen kvinnelige klagere har økt i 2002.
Oslo, 15. januar 2003
VEDLEGG
Saksutvikling 1999, 2000 og 2001
| 1999 | 2000 | 2001 | |
| Innkomne saker | 86 |
53 | 56 |
| Vedtatte saker | 68 | 66 | 50 |
| Innvilgede saker | 8 | 4 | 9 |
| Avslag | 60 | 62 | 41 |
Innkomne klagesaker etter klagers bostedsfylke i 1999, 2000 og 2001
| Fylke | 1999 | 2000 | 2001 |
| Hordaland | 7 |
6 | 3 |
| Akershus | 14 | 7 | 14 |
| Hedmark | 3 | 4 | 3 |
| Rogaland | 11 | 5 | 4 |
| Oslo | 11 | 6 | 6 |
| Østfold | 3 | 3 | 1 |
| Buskerud | 6 | 3 | 3 |
| Oppland | 0 | 3 | 1 |
| Sør-Trøndelag | 1 | 3 | 2 |
| Sogn og Fjordane | 3 | 3 | 1 |
| Nord-Trøndelag | 1 | 2 | 2 |
| Vest-Agder | 2 | 1 | 1 |
| Telemark | 2 | 3 | 1 |
| Vestfold | 3 | 1 | 2 |
| Nordland | 3 | 2 | 3 |
| Troms | 0 | 1 | 2 |
| Aust-Agder | 1 | 0 | 1 |
| Møre og Romsdal | 4 | 1 | 3 |
| Finnmark | 0 | 0 | 3 |
| Sum | 75 |
53 | 56 |
I 1999 var i tillegg én klager bosatt i USA og én på Island
Innkomne klagesaker etter kjønn og alder i 1999, 2000 og 2001
Alder | Kvinner 1999 | Menn 1999 | Sum 1999 | Kvinner 2000 | Menn 2000 | Sum 2000 | Kvinner 2001 | Menn 2001 | Sum 2001 |
| 0-9 år | 1 | 1 | 2 | 0 | 0 | 0 | 0 | 2 | 2 |
| 10-19 år | 2 | 1 | 3 | 1 | 1 | 2 | 0 | 0 | 0 |
| 20-29 år | 10 | 3 | 13 | 5 | 3 | 8 | 5 | 6 | 11 |
| 30-39 år | 6 | 2 | 8 | 5 | 4 | 9 | 4 | 2 | 6 |
| 40-49 år | 9 | 7 | 16 | 8 | 5 | 13 | 4 | 2 | 6 |
| 50-59 år | 7 | 12 | 19 | 6 | 5 | 11 | 6 | 6 | 12 |
| 60-69 år | 3 | 9 | 12 | 3 | 3 | 6 | 7 | 6 | 13 |
| 70-79 år | 2 | 2 | 4 | 2 | 1 | 3 | 1 | 5 | 6 |
| 80 år og eldre | 0 | 1 | 1 | 0 | 1 | 1 | 0 | 0 | 0 |
| Sum | 40 | 38 | 78 | 30 | 23 | 53 | 27 | 29 | 56 |
Klagesaker avgjort i 1999, 2000 og 2001 etter avgjørelse og diagnosegruppe
Diagnosegruppe | Avslag 1999 | Medhold 1999 | Avslag 2000 | Medhold 2000 | Avslag 2001 | Medhold 2001 |
| Infeksjonssykd. og parasittsykd. | 0 | 0 | 0 | 0 | 1 | 0 |
| Svulster | 16 | 1 | 11 | 1 | 14 | 1 |
| Psykiske lidelser og atferdsforst | 1 | 0 | 1 | 0 | 0 | 0 |
| Nervesystemet | 7 | 0 | 3 | 1 | 4 | 1 |
| Øyet og øyets omgivelser | 5 | 0 | 1 | 1 | 0 | 0 |
| Øre | 1 | 0 | 1 | 0 | 3 | 0 |
| Sirkulasjonssystemet | 1 | 1 | 2 | 0 | 0 | 0 |
| Åndedrettssystemet | 1 | 0 | 0 | 0 | 0 | 2 |
| Fordøyelsessystemet | 1 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 |
| Hud og underhud | 0 | 3 | 0 | 0 | 1 | 0 |
| Muskel-skjelettsystemet,bindevev | 22 | 3 | 36 | 0 | 15 | 2 |
| Medfødte misdannelser | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 2 |
| Annet | 6 | 0 | 7 | 1 | 3 | 1 |
| Sum | 60 | 8 | 62 | 4 | 41 | 9 |
| Sum avslag og medhold | 68 | 66 | 50 | |||
Innkomne klagesaker etter behandlingsland i 1999, 2000 og 2001
| Behandlingsland | 1999 | 2000 | 2001 |
| Belgia | 0 | 1 | 0 |
| Sverige | 43 | 38 | 20 |
| Tyskland | 15 | 6 (7) | 12 |
| Nederland | 2 | 2 | 0 |
| Ungarn | 0 | 1 | 1 |
| Island | 1 | 1 | 0 |
| Storbritannia | 2 | 1 | 5 |
| USA | 4 | 1 (2) | 5 |
| Frankrike | 2 | 0 | 0 |
| Spania | 3 | 0 | 0 |
| Danmark | 3 | 1 | 3 |
| Estland | 0 | 0 | 4 |
| Spania | 0 | 0 | 1 |
| Polen | 0 | 0 | 2 |
| Sri Lanka | 0 | 0 | 1 |
| India | 0 | 0 | 1 |
| Iran | 0 | 0 | 1 |
| Ubestemt | 2 | 0 | 0 |
| Sum | 77 | 53 | 56 |
I 2000 ble det i én av sakene søkt om behandling i to land.