Vedtak

Sak 22-99/tø

SAMMENDRAG: 22-99. (Annet) Hyperparathyreoidisme, (hormonlidelse). Det ble søkt om bidrag til operasjon ved sykehus i Sverige. Klageren (f.1930) anførte at K hadde blitt forespeilet operasjon i Norge først om et halvt år og fant dette uakseptabelt. Det ble videre anført at operasjonen i utlandet var vellykket. Rikstrygdeverket la til grunn at det ikke forelå henvisning og at klageren hadde fått tilbud om operasjon i Norge. 15. april 1999 stadfestet nemnda Rikstrygdeverkets vedtak av 7. oktober 1998. Nemnda la til grunn at klageren hadde et behandlingstilbud i Norge. Manglende kapasitet ved norske sykehus gir ikke grunnlag forbidrag, jf. forskriftens § 2 første ledd.

 

15. april 1999

 

NEMNDSVEDTAK

 

 

Rettslig grunnlag for nemndas vedtak er lov av 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd §§ 5-22, 20-9 og 21-17, jf. forskrift av 14. januar 1999 om bidrag til behandling i utlandet og om klagenemnd for bidrag til behandling i utlandet.

Diagnose:

Klar, moderat hyperparathyreoidisme (hormonlidelse).

Pasientens status i dag:

K har fått den behandlingen som det søkes om bidrag for.

Saksgangen hittil er som følger:

Pasienten har vært plaget av depresjon i flere år. Videre så har K jevnlig blitt undersøkt for osteoporose de seneste 15 årene. Klageren hadde i et års tid før han ble undersøkt ved sentralsykehuset X 12. mars 1998, hatt eiendommelige fornemmelser både i munnen og senere i kroppen med parestesier og følelse av at K går i sand. I munnen hadde K følelse av at det var kommet utvekster, som K kunne palpere med tungen uten at det var noen objektive forandringer. Det er utført en parathyreoideascintigrafi på nukleærmedisinsk avdeling ved Regionsykehus Æ, med følgende gitte beskrivelse:"Sannsynlig parathyreoideaadenom ektopisk på halsen oppad høyre side, samt usikkert funn svarende til øvre kjertels normale plassering på høyre side." Seksjonsoverlege A ved Sentralsykehuset X skriver i et brev av … som følger:"Pasienten henvises til kirurgisk behandling for primær hyperparathyreoidisme."…"Indikasjon for operasjon er moderat hyperkalsemi, forhøyet PTH relativt til kalsiumverdien, noe økt kreatinin, stendanner, osteoporotisk skjelettaffeksjon." Pasienten fikk tilbud om operasjon ved Sentralsykehuset X høsten 1998. K mente at en ventetid på seks måneder var altfor lenge og henvendte seg til Y sjukhus i Sverige, der han ble operert 14. juni 1998.

Klageren anfører:

"Ryggoperasjon er feil diagnostikk. Det gjelder operasjon og fjerning av tre kalkkjertler for å redde nyrer og skjelett.(Hormonlidelse med for høy produksjon av parathyreoideahormon.)

Fjerning av kalkkjertlene viser seg å være høyst nødvendig. Kalkstoffskifteforstyrrelser gir dype depresjoner og følelse av kraftløshet. Dessuten skader dette nyrer og tapper skjelettet for kalk.

I flere år har jeg hatt meget alvorlige, psykiske problemer med depresjon og følelse av fremmedlegeme i munnen, som muligens kunne forbedres betydelig ved et operativt inngrep. Jeg fikk ikke noe tilsagn om noen operasjon før det hadde gått inntil et halvt år, og dette synes jeg var en helt uakseptabel ventetid.

Etter vellykket operasjon i Sverige, meddelte dr. B meg at eventuelt et halvt års ytterligere utsettelse av operasjonen ville hatt dramatiske følger for nyrene."

Rikstrygdeverket anfører:

"Det forelå i dette tilfellet ingen henvisning fra norsk regionsykehus eller sykehus med landsfunksjon på angjeldende område. Klageren hadde fått et tilbud om operasjon ved Sentralsykehuset X høsten 1998, men på grunn av lang ventetid kontaktet han sykehus i Sverige. Som nevnt i retningslinjene kan det ikke ytes bidrag til sykebehandling i utlandet på grunn av manglende kapasitet (lang ventetid) på sykehus her i landet. Rikstrygdeverket fant derfor at vilkårene for å yte bidrag til dekning av utgifter til sykebehandling i utlandet ikke var til stede."

 

Nemndas vurdering:

Utgangspunktet er at bidrag til behandling i utlandet ikke faller inn under folketrygdlovens regler om pliktmessig refusjon. Det spørsmål som klagenemnda skal ta stilling til er om utgiftene bør dekkes - helt eller delvis - ved å yte bidrag. Rettslig grunnlag for vedtak i klagenemnda er slått fast innledningsvis.

Det er i forskriften en rekke vilkår som må være oppfylt for at bidrag kan gis. Vilkårene er kumulative, dvs. at alle vilkår må være oppfylt for at bidrag kan ytes.

Første hovedvilkår er at behandlingen ikke kan utføres i Norge på grunn av manglende medisinsk kompetanse. Annet vilkår er at det foreligger livstruende eller sterkt belastende langvarig sykdom eller tilstand, og at behandling ikke kan utføres i Norge etter akseptert metode. Tredje vilkår er at det foreligger uttalelse fra norsk regionsykehus eller sykehus med regionfunksjon innen gjeldende område. Som hovedregel gis det ikke bidrag til eksperimentell eller utprøvende behandling. Unntaksvis kan det gis bidrag til enkeltpersoner med sjeldne og/eller spesielle sykdomstilstander.

Nemnda foretar en skjønnsmessig vurdering etter forskriftens § 2 fjerde ledd.

Klageren hadde i dette tilfellet et tilbud om behandling i Norge. I forskriftens § 2 første ledd annet punktum står det uttrykkelig at manglende kapasitet ved norske sykehus ikke gir grunnlag for bidrag. Følgelig er hovedvilkåret for å kunne gi bidrag ikke oppfylt.

Nemnda har på denne bakgrunn truffet slikt

 

 

 

VEDTAK:

 

 

Rikstrygdeverkets vedtak av 7. oktober 1998 stadfestes.

 

Oslo, 15. april 1999