Vedtak
Sak 31-99/esk
SAMMENDRAG: 31-99. (Annet) Diagnose: Palmar hyperhidrose (overdreven håndsvette). Det ble søkt om bidrag til operasjon ved sykehjem i Sverige. Klageren anførte at K ikke fikk tilbud om operasjon i Norge. K (f. 1979) anførte uttalelse fra norsk regionsykehus som anbefaler behandling i utlandet. Rikstrygdeverket begrunnet sitt avslag med at behandlingen kunne utføres i Norge og viste til uttalelse fra Rikshospitalet. Den 15. april 1999 stadfestet nemnda Rikstrygdeverkets vedtak av 17. februar 1998. Nemnda begrunnet avslaget med at behandlingen kunne utføres i Norge og at hovedvilkåret i forskriftens § 2 første ledd for å kunne yte bidrag følgelig ikke var oppfylt.
15. april 1999
NEMNDSVEDTAK
| SAKSNR.: | 31-99/esk |
| KLAGER: | K |
| INNKLAGET: | Rikstrygdeverket |
| SAKEN GJELDER: | Klage av 24. mars 1998 på Rikstrygdeverkets vedtak av 17. februar 1998 om ikke å yte bidrag til dekning av utgifter til sykebehandling i utlandet. Saken er sendt fra Sosial- og helsedepartementet til Klagenemnda ved brev av 11. februar 1999 for behandling etter folketrygdloven. |
Rettslig grunnlag for nemndas vedtak er lov av 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd §§ 5-22, 20-9 og 21-17, jf. forskrift av 14. januar 1999 om bidrag til behandling i utlandet og om klagenemnd for bidrag til behandling i utlandet.
Diagnose:
Palmar hyperhidrose (overdreven håndsvette)
Pasientens status i dag:
K har fått den behandling det er søkt bidrag til.
Saksgangen hittil er som følger:
Sitat fra uttalelse av 3. februar 1998 fra overlege A ved hudavdelingens poliklinikk, regionsykehus X:
"Denne pasienten har hatt betydelige plager av palmar hyperhidrose (håndsvette) helt fra 10-årsalder, undersøkt første gang av undertegnede i 1993. K har hatt og har fortsatt nærmest rennende svette fra håndflater, noe som har medført at alt K berører blir vått. Alle tilgjengelige dermatologiske behandlingsformer - lokale medikamenter, perorale antikolinergika, iontoforese og UVB - er prøvd uten suksess.
Henvisning til plastikkirurgisk avdeling regionsykehus X for sympatektomi, er avslått med den begrunnelse at denne form for behandling ikke utføres ved regionsykehus X. Sympatektomi er en kirurgisk behandlingsform som i stor grad har vist seg effektiv for pasienter som ikke har svart på konservative behandlingsformer.
Jeg henviste derfor pasienten til regionsykehus Ys hudavdeling for vurdering. Heller ikke der var der ytterligere behandling å tilby. Pasienten ble imidlertid orientert om at sympatektomi på denne indikasjon utføres ved det private Æ i Gøteborg, der man har stor erfaring og gode resultater av slik behandling. Det er utført slike inngrep også her til lands, men i betydelig mindre omfang og etter det jeg er kjent med, er behandlingsmetoden ikke etablert her.
Pasienten har etablert kontakt med Æ og er tilbudt slik behandling til en pris av 32500 SEK. I mangel på tilsvarende eller bedre behandlingstilbud i Norge, har jeg støttet K faglig i sin avgjørelse om å ta imot denne behandlingen."
Rikstrygdeverket avslo 17. februar 1998 å gi bidrag til behandlingen i Sverige.
Sitat fra brev av 20. mars 1998 fra overlege A:
"Min erfaring er at det i praksis er svært vanskelig å få utført denne form for behandling i Norge, selv om den formelle kompetanse eksisterer. Pasientens livskvalitet var forringet som resultat av Ks hudlidelse. All annen tilgjengelig behandling hadde vist seg virkningsløs. Sympatektomi var nødvendig å få gjennomført innen rimelig tid for å gjenopprette akseptabel livskvalitet. Det er først og fremst dr. B i Z som har dokumentert stort erfaring med denne form for behandling av håndsvette. Han kunne i tillegg utføre dette inngrepet uten urimelig ventetid.
Pasienten ble forut for dette vurdert ved hudavdelingen, regionsykehus Y. I epikrisen derfra er det anført at man har erfaring for at ventetiden for å få utført dette inngrepet i Norge er så lang at det i praksis ikke fåes utført. Det er også anført at det først og fremst er dr. B i Z som har stor erfaring med dette.
Jeg er således ikke i tvil om at det på medisinsk grunnlag var riktigst at K fikk behandling hos dr. B i Sverige."
Klageren anfører:
Sitat fra klagebrev av …:
"Hudsykdommen gikk etterhvert som jeg ble eldre over til å bli en stor psykisk belastning for meg. Jeg trakk meg fra forhold, sosiale sammenhenger og ellers andre sammenhenger der man normalt ville hatt hudkontakt. Det ble en nesten uoverstigelig hindring for meg det å ikke kunne ta i noe eller noen uten at det/de ble våt. Få av legene jeg snakket med skjønte hvordan jeg virkelig hadde det. Min livskvalitet var i stor grad svekket på grunn av sykdommen.
Da jeg fikk opplyst at dr. B kunne gjøre den aktuelle operasjon med 99 % sjanse for å lykkes ble en stor byrde lettet fra mine skuldre."
Rikstrygdeverket anfører:
Sitat fra brev av 22. april 1998 fra Rikstrygdeverket:
"I brev av … til Sosial- og helsedepartementet skriver Helsetilsynet bl.a.:
"Helsetilsynet har innhentet en fag-medisinsk vurdering fra avdelingsoverlege C, Intervensjonssenteret, regionsykehus Y. Han skriver i sitt brev datert … at thoracal sympatectomi med overskjæring av den sympatiske grensestrengen mellom første og andre, evt. andre og tredje ganglion på hver side, utføres ved alle universitetssykehus og ved flere sentralsykehus i Norge. Ved overskjæring av nerven på dette nivå blir hendene helt tørre. I større materialer er komplikasjonsfrekvensen lav. Hos de fleste pasienter (ca. 95 %) vil overskjæring av nerven også påvirke pasientens evne til rødming."
…
Ut fra det faktum at det finnes kompetanse til å utføre sympatektomi i Norge, kan ikke Helsetilsynet tilrå at det gjøres noen endring i den refusjonspraksis man i dag har overfor pasienter med svette og/eller rødme, og som søker om å få dekket sine utgifter til behandling i utlandet fra det offentlige."
Ut fra det som er nevnt over foreligger det kompetanse til å utføre behandlingen her i landet. Rikstrygdeverket fant derfor ikke at vilkårene for å yte bidrag til dekning av utgifter til sykebehandling i utlandet er til stede.
Rikstrygdeverket finner ikke at de forhold som klageren har anført til støtte for sin klage kan tillegges vekt i henhold til gjeldende regler."
Nemndas vurdering:
Utgangspunktet er at bidrag til behandling i utlandet ikke faller inn under folketrygdlovens regler om pliktmessig refusjon. Det spørsmål som klagenemnda skal ta stilling til er om utgiftene bør dekkes - helt eller delvis - ved å yte bidrag. Rettslig grunnlag for vedtak i klagenemnda er slått fast innledningsvis.
Det er i forskriften en rekke vilkår som må være oppfylt for at bidrag kan gis. Vilkårene er kumulative, dvs. at alle vilkår må være oppfylt for at bidrag kan ytes.
Første hovedvilkår er at behandlingen ikke kan utføres i Norge på grunn av manglende medisinsk kompetanse. Annet vilkår er at det foreligger livstruende eller sterkt belastende langvarig sykdom eller tilstand, og at behandling ikke kan utføres i Norge etter akseptert metode. Tredje vilkår er at det foreligger uttalelse fra norsk regionsykehus eller sykehus med regionfunksjon innen gjeldende område. Som hovedregel gis det ikke bidrag til eksperimentell eller utprøvende behandling. Unntaksvis kan det gis bidrag til enkeltpersoner med sjeldne og/eller spesielle sykdomstilstander.
Nemnda foretar en skjønnsmessig vurdering etter forskriftens § 2 fjerde ledd.
I denne sak er første hovedvilkår ikke oppfylt, ettersom thoracal sympatectomi kan utføres i Norge.
Nemnda har på denne bakgrunn truffet slikt
VEDTAK:
Rikstrygdeverket vedtak av 17. februar 1998 stadfestes.
Oslo, 15. april 1999
| Jan Fougner | Ingebjørg Storm-Mathisen |
| (sign.) | (sign.) |
| Ellen Strengehagen | Ole Frithjof Norheim | Stein Kaasa |
| (sign.) | (sign.) | (sign.) |
