Vedtak

Sak 49-99/esk

SAMMENDRAG: 49-99: (Muskel-skjelettsystemet og bindevev) Diagnose: Nakkesleng. Det ble søkt bidrag til operasjon. K (f. 1951) var utsatt for en bilulykke og fikk operasjonen utført åtte år senere. I mellomtiden var K plaget av smerter i nakken, fikk fysioterapi og cortisoninjeksjoner, som ikke hjalp. Ca. tre år etter ulykken sluttet K helt å arbeide, siden K fra da av ble verre av smertene. K anførte at muligheten til operasjon i utlandet var et halmstrå som K grep da den kom. Rikstrygdeverket la til grunn at det i saken manglet en henvisning fra et norsk regionsykehus eller sykehus med regionfunksjon. Nemnda la til grunn at det er kompetanse til å behandle nakkesleng i Norge så langt behandling finnes, og at norske leger ikke fant indikasjon for operasjon i dette tilfelle. Vilkåret om at det mangler kompetanse i Norge til å behandle sykdommen, jf. § 2 første ledd, er derfor ikke oppfylt. 17. juni 1999 stadfestet nemnda

Rikstrygkeverkets vedtak av 14. april 1999.

 

 

 

 

 

17. juni 1999

 

 

NEMNDSVEDTAK

 

 

 

 

Rettslig grunnlag for nemndas vedtak er lov av 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd §§ 5-22, 20-9 og 21-17, jf. forskrift av 14. januar 1999 om bidrag til behandling i utlandet og om klagenemnd for bidrag til behandling i utlandet.

Diagnose:

Nakkesleng-skade

Pasientens status i dag:

K har fått den behandling hun søker bidrag til dekning av.

Det søkes om bidrag til følgende behandling:

Operasjon.

Saksgangen hittil er som følger:

I følge pasienten selv ble K i 1990 påkjørt bakfra mens K satt i en Volvo stasjonsvogn, og den aktuelle behandlingen ble utført 5. november 1998. Pasienten søkte om bidrag til dekning av utgifter til sykebehandling i utlandet 30. mars 1999. Søknad ble avslått av Rikstrygdeverket 14. april 1999.

Sitat fra poliklinisk journal av 21. juni 1995 v/ ass. lege A, nevrologisk poliklinikk ved Regionsykehus X:

"Henvist av dr. B, kirurgisk klinikk, Ortopedisk poliklinikk, Regionsykehus X. Kopi av jrn.notat også til C, Senter C.

Pas. er henv. pga cervicobrachialgi og mulig "winged scapula"

Familie/sosialt:

Pas. er gift og har 3 barn. Har vært sykmeldt fra november/desember 1994 pga det aktuelle. K drev tidl. en forretning med dameundertøy.

Tidl. sykdommer:

Bukhinnebetennelse 16 år gammel. Konservativt behandl. for prolaps 5. lumbalskive i -81. 2 keisersnitt.

Aktuelt:

Innimellom har pas. vært plaget med smerter i hø. skulderområde i ca 4 år, mer eller mindre sammenhengende i 1 år. Smertene blir verre ved bevegelse. I tillegg har K også etter hvert fått mye smerter i hø. albuområde. Har vært behandl. med mye fysioterapi og også flere kortisoninjeksjoner, både i skulder og albueregion. Har hatt noe kortvarig hjelp av dette, men aldri på sikt. Det som har hjulpet best har vært opptaping av hø. skulder. Når det gjelder fysioterapi synes K også at det tvert imot ble verre innimellom av fysioterapi. Henv. hit kommer fra dr. B ved kir. poliklinikk. Han skriver 3.4.95 i sin konkl. at pas. klinisk har et subacromialt syndrom hø. skulder og lateral epicondylitt hø. albue, og at begge tilstander er aktuelle for opr. intervensjon. Imidlertid har pas. et utstående skulderblad på hø. side, og dr. B skriver også at han finner svekket sensibilitet i n.axillaris-området. Han ønsker derfor en nevr. vurdering.

Av tilleggsoppl. kommer det frem at pas. var utsatt for en bilulykke for 5 år siden. K satt i en bil som stod i ro, da den ble påkjørt av en annen bil. K brukte sikkerhetsseler og nakkestøtte. Etterpå hadde K nakkesmerter og følte også en del dovenhet og prikking ut i ve. arm i ca 1 års tid etterpå. Mener det ble tatt rtg. av nakken , i hvert fall oppsøkte K LV i forbindelse med det aktuelle. Nå er smertene verst i skulder og albueregion på hø. side. Innimellom får K imidlertid smerter også som går fra laterale epicondylområde og nedover på dorsalsida av underarm mot radiale del av håndleddsområde, og deretter utover handa og ut i 1.- og 3. finger spesielt. Innimellom kjenner K også noe diffus smerteutbredning på volarsida av underarmen. K kan ikke huske at K har kjent noen spesiell smerteutbredning mellom skulder albue, utover ømhet i muskulatur. K føler seg også mer kraftesløs i hø. arm enn i ve. arm. Når K får tydelige smerter utover i underarm og hand, føler K seg også diffust noe nummen i armen.

Sitat fra brev av 27. juni 1996 fra dr. D, Sykehus Z i Sverige:

"Det visar sig således att i den första röntgenundersökningen som togs på Senter Y fanns en minimal degenerationsförändring i skiven mellan 5:e och 6:e halsvirbeln. Däremot hade Du då en helt normal rörlighet här.

Vid de undersökningar som sedan har gjorts kan man se en ganska tydlig utveckling av ökande degenerative förändringar mellan 5:e och 6:e halskotan och så småningom vid kontrollen i år väldigt lite rörlighet här jamfört med hur det var -90.

När jag undersökte dig ömmade Du påtagligt i denna nivå men även nivån ovanför. Det är inte så övertygande att den här nivån kan fremkalla smärtor vid rörelser nu eftersom de är så små kan förstås fortfarande framkalla smärtor av rena belastningar. Det kan också vara så att nivån ovanför är smärtframkallande då den får röra sig kompensatoriskt nogåt mera då det är stelt under.

Som Du förstår är det här svåra avvägningar och i de allra flesta fall företar sig man ju ingenting kirurgiskt. Vi hade ju vissa diskussioner ändå åt det hållet och jag tycker att Du ska fundera hva Du själv tänker om detta. En operation för att försöka hjälpa dig med dina svåra halsryggsbesvär kan inte på något vis utlovas ge någon positiv förändring av besvären. Den kan förstås göra det men det är alltså en mycket stor osäkerhet i dette eftersom sådan behandling är att betrakta närmast som experimentell."

Sitat fra spesialistvurdering av 18. august 1996 v/ dr. E, spesialist i nevrokirurgi og nevrologi:

"I juli 1991 var K forsetepassasjer i familiens Volkswagen 245, som mannen kjørte. De kjørte inn på E 18 ved Lysaker og måtte stoppe på grunn av en drosje i drosjefilen. Bakenforkjørende kassevogn var ikke oppmerksom på at de måtte stoppe og kjørte inn i bilen bakfra. K husker ikke helt selve smellet, men mener K slo hodet mot lokket til hanskerommet selv om beltet synes å ha vært i funksjon. K gikk selv ut av bilen og etterpå kjørte de hjem til Æ hvor de dengang var bosatt. På veien hjem følte K at K hadde ubehag i nakken og fikk etterhvert hodepine og oppsøkte samme kveld Senter Y. Det ble der tatt røntgen cervicalcolumna og K fikk en myk halskrage.

K var sykmeldt i noen uker og brukte antiflogistiga. Etterhvert fikk K tak i en spesiallaget krage fra Tyskland fordi K har en lang slank hals, og den første K hadde fått ikke passet særlig godt. I tiden etterpå var K i arbeid frem til våren 1994. Da fikk K påny økede nakkeplager og har vært til undersøkelser ved Regionsykehus X og på Senter Ø. Man observerte etterhvert at høyre skulder hang og K har fått behandlinger med Cortison injeksjoner både i nakkemuskelfestene og muskulaturen samt ut i høyre skulderbue. Etterhvert har K blitt betydelig plaget og synes at K blir aggressiv, husker dårligere og etterhvert er det blitt gjort tilleggsundersøkelser med CT og til slutt MR av cervicalcolumna, som har vist slitasjeforandringer i 5. og 6. cervicale skive. Fra høsten 1994 har K vært sammenhengende ute av arbeid. 

VURDERING:

K har en lang slank hals og kan ved nevnte whiplashskade-mekanisme ha pådratt seg et distorsjonstraume av moderat omfang. Etter initial sykmelding var K så i arbeid i flere år før K fra 1994 ble verre. MR av cervicalcolumna har vist lette forandringer av 5. og 6. cervicale skive. Behandlingen med repeterte cortisoninjeksjoner i nakkemuskulaturen og skulderbue kan ikke oppfattes som hensiktsmessig. Det er lite trolig at de påviste degenerative forandringer i 5. og 6. cervicale skive er utløst av dette traumet. Degenerative forandringer i halsvirvelsøylen kan likevel ha vært medvirkende til at K har hatt en nedsatt toleranse ovenfor denne traumesituasjon. K har også fått påvist en høyresidig halscota, som jo med sikkerhet ikke er forårsaket av aktuelle traume. Vurderingen av den videre behandling bør gjennomgås ved Nervrologisk og Nevrokirurgisk Avdeling, Regionsykehus X. K bør avstå fra Cortisoninjeksjoner og manipulasjonsbehandling. K bør forsøke med forsiktig egentrening i økende grad og gjerne svømming i godt varmt vann."

Klageren anfører:

Sitat fra klagebrev av 19. april 1999:

"Det er riktig at det ikke foreligger noen henvisning fra norsk regionsykehus. Jeg fikk nakkeskade ved en bilulykke i 1990. Som trafikkskadd vil jeg neppe få en henvisning. Årsaken er at jeg da er en snylter på forsikringspengene. Svært mange av våre såkalte nøytrale leger, både i statlig og privat sektor, er betalt av våre forsikringsselskaper. Noen kan nok innrømme at man har fått en skade, men så stopper det der.

En svært konkret sak er denne:

Jeg var til utredning på Senter Ø, i forbindelse med operasjon i Sverige. Det ble bestilt tilleggsundersøkelser, via min primærlege, ved Regionsykehus X. Straks etter ble jeg kalt inn til Senter Ø, via forsikringsselskapet. En såkalt nøytral lege. Han undersøkte meg og fant ikke noe galt. På det tidspunkt kunne jeg nesten ikke stå på bena! Jeg fortalte ham om undersøkelsen kort tid tidligere, på det samme sykehuset, men med en annen lege.

Professor F på Regionsykehus Å mente at siden jeg hadde fått en skade , hadde jeg nok sittet uten sikkerhetssele! Ergo - selvforskyldt? Jeg innrømmer at jeg ble sint, men sa at jeg ville opereres. Han forklarte at det ikke gikk, da det her var snakk om nakkeskade. Forøvrig lærte jeg en ting! I utgangspunktet heter dette nakkesleng eller whiplash, men i det øyeblikket man innrømmer at det er en skade, forandrer navnet seg til "nakkeskade i forbindelse med en bilulykke". Merkelig.

Forsikringsselskapet tilbød meg så et lite beløp, men uten å innrømme ansvar. Man vet at ingen forsikringsselskaper betaler et øre, om det kan unngås!

I Norge sies det at nakkesleng er en hjerneskade, oppstått ved en ulykke. I Sverige sier man dette: smertene ved nakkesleng er så store, at hjernen ikke klarer ta imot impulser utenfra. Selv ikke med høy smerteterskel. Hvem vil man da skal ha rett? Jeg vil ikke være med på at det foreligger en hjerneskade! Det er riktig at man får adferdsendring, men årsaken er de forferdelige smertene. Man gjør alt for å få hjelp.

Denne hjelpen mener jeg man hadde fått i Norge, om årsaken til nakkeslengen hadde vært en annen. Da hadde man fått en henvisning til en som kan endre på situasjonen. Jeg ringte rundt til forskjellige leger, og forsikringsselskaper og spurte etter resultater i forbindelse med denne type operasjon. Ingen hadde hørt om noe slikt engang. Tøys! Jeg har selv lest om dette i dagspressen.

I forkant av operasjonen forsøkte jeg det meste. Da det lille halmstrået dukket opp, og jeg så en liten bedring i min verden, da grep jeg den. Heldigvis. Jeg innrømmer at dette er en vanskelig operasjon, og med svært lang rehabilitering, men i mitt tilfelle var det ingen annen utvei.

Forøvrig har jeg nå ingen problemer med min tale, og heller ikke synet!

Som dere skjønner er det ikke lett å være skadet i dette landet. Man kan undres - hvem styrer hvem? Svaret blir vel at penger og makt er det som styrer."

Rikstrygdeverket anfører:

"Det foreligger i dette tilfelle ingen uttalelse fra norsk regionsykehus eller sykehus med landsfunksjon innen angjeldende område, hvor sykehuset anbefaler behandling i utlandet. Klageren har på eget initiativ, ved Senter Ø, kontaktet sykehus i utlandet. Rikstrygdeverket fant derfor at vilkårene for å yte bidrag til dekning av utgifter til sykebehandling i utlandet ikke er til stede.

Rikstrygdeverket finner ikke at de forhold som klageren har anført til støtte for klagen kan tillegges vekt i henhold til gjeldende regler."

Nemndas vurdering:

Utgangspunktet er at bidrag til behandling i utlandet ikke faller inn under folketrygdlovens regler om pliktmessig refusjon. Det spørsmål som klagenemnda skal ta stilling til er om utgiftene bør dekkes - helt eller delvis - ved å yte bidrag. Rettslig grunnlag for vedtak i klagenemnda er slått fast innledningsvis.

Det er i forskriften en rekke vilkår som må være oppfylt for at bidrag kan gis. Vilkårene er kumulative, dvs. at alle vilkår må være oppfylt for at bidrag kan ytes.

Første hovedvilkår er at behandlingen ikke kan utføres i Norge på grunn av manglende medisinsk kompetanse. Annet vilkår er at det foreligger livstruende eller sterkt belastende langvarig sykdom eller tilstand, og at behandling ikke kan utføres i Norge etter akseptert metode. Tredje vilkår er at det foreligger uttalelse fra norsk regionsykehus eller sykehus med regionfunksjon innen gjeldende område. Som hovedregel gis det ikke bidrag til eksperimentell eller utprøvende behandling. Unntaksvis kan det gis bidrag til enkeltpersoner med sjeldne og/eller spesielle sykdomstilstander.

Nemnda foretar en skjønnsmessig vurdering etter forskriftens § 2 fjerde ledd.

Det er i Norge kompetanse til å behandle nakkesleng-skade så langt behandling finnes. Vilkåret i § 2 første ledd er derfor ikke oppfylt. Årsaken til at klageren ikke ble operert i Norge var ikke mangel på kompetanse, men manglende indikasjon for operasjon. Nemnda legger til grunn at det svenske sykehuset heller ikke fant klar indikasjon for operasjon og selv betraktet den "närmast som experimentell". I tillegg mangler henvisning fra regionsykehus eller sykehus med regionfunksjon, jf. forskriftens § 2 tredje ledd.

Nemnda har på denne bakgrunn truffet slikt

 

 

 

 

 

 

VEDTAK:

 

 

 

 

Rikstrygdeverkets vedtak av 14. april 1999 stadfestes.
Oslo, 17. juni 1999