Vedtak

Sak 53-99/tø

53-99. (Annet). Diagnose: Uønsket barnløshet som følge tverrsnittlesjon. Det ble søkt om bidrag til behandling i Sverige. Klageren (f. 1964) anførte at behandlingen ikke var eksperimentell/utprøvende og at den blir utført ved statlige sykehus i de fleste europeiske land. Klageren anførte videre at man manglet utstyr og kompetanse til å behandle klageren her i landet. Rikstrygdeverket ytet bidrag til deler av behandlingen og begrunnet det delvise avslaget med at den aktuelle behandlingen ikke var tillatt anvendt i Norge. Den 7. september 1999 stadfestet klagenemnda Rikstrygdeverkets vedtak av 10. mars 1999. Nemnda begrunnet avslaget med at årsaken til at klageren ikke hadde fått det aktuelle behandlingstilbudet i Norge var at det ikke var godkjent her i landet og ikke at man manglet medisinsk kompetanse. Hovedvilkåret for å få bidrag, jf. forskriftens § 2, var derved ikke oppfylt.

 

7. september 1999

 

NEMNDSVEDTAK

 

 

 

 

Rettslig grunnlag

for nemndas vedtak er lov av 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd §§ 5-22, 20-9 og 21-17, jf. forskrift av 14. januar 1999 om bidrag til behandling i utlandet og om klagenemnd for bidrag til behandling i utlandet.

Diagnose:

Uønsket barnløshet som følge av tverrsnittslesjon.

Pasientens status i dag:

Klageren har fått den behandlingen som det søkes om bidrag til.

Det søkes om bidrag til følgende behandling:

Det søkes om bidrag til uthenting av spermie fra bitestikkel til bruk ved in vitro fertilisering ved Sykehus X i Sverige.

Saksgangen hittil er som følger:

Klageren ble skadet i en trafikkulykke fem år gammel og ble lam fra livet og ned med en komplett TH10 skade. På grunn av ryggmargskaden er klageren ikke i stand til å få barn på vanlig måte. For å oppnå graviditet må man assistere befruktningen, enten ved elektroejakulasjon eller ved et kirurgisk inngrep der man henter ut spermie fra bitestikkel. Klageren prøvde første gang elektroejakulasjon ved Sykehus X i Sverige, i oktober 1997. I januar 1998 forsøkte man igjen elektroejakulasjon men spermiene viste seg å ha meget dårlig rørlighet. Samme dag ble det hentet ut spermier ved et kirurgisk inngrep fra bitestikkel. Disse hadde bedre rørlighet. Man injiserte, med hjelp av mikroinjeksjonsteknikk, egg fra samboeren som gav god befruktning, men ingen embryoer fikk slik kvalitet at man kunne gjeninnføre disse til livmoren. Et tredje forsøk ble gjort i mai 1998. Denne gangen ble bare metoden med å hente ut spermie ved kirurgisk inngrep anvendt. Dette tredje forsøket ledet til graviditet ved in vitro fertilisering.

Klageren anfører:

"Etter det jeg kjenner til hadde man for ca. 1 år siden heller ikke utstyr i Norge for å få ut spermier elektroejaukliasjon. Ved vårt første besøk ved Sykehus X benyttet man denne metoden og man fikk ut ca. 500. 000 spermier av god kvalitet. Ut fra dette regner man med at det ikke ville være noe problem og min samboer startet på hormonkuren. Vi dro ned i januar og elektroejaukliasjonen ble prøvd, men ingen spermier. Man tok straks ut spermier fra tekstikklene, men det var heller ikke her noen som kunne brukes. Årsaken til at det var dårlig resultat antar vi kan skyldes at jeg hadde hatt en kraftig urinveisinfeksjon kort tid i forveien. Nytt forsøk ble avtalt i mai. Denne gangen valgte man å kun ta ut spermier fra bitestikklene, da man anså denne metoden som sikrest og mest smertefri.

Det ytes dekning til prøverørsbehandling og andre metoder bla. elektroejaukliasjon, men ikke injeksjon av spermier hentet fra tekstikler. Jeg finner dette svært merkelig på grunn av dette var tillatt i Norge en kort periode for noen år siden. Årsaken til at det den gang sa nei til "alt" som hadde med bioteknologi og gjøre, uten og kjenne til alle fakta.

Injeksjon av spermier hentet fra tekstikler eller bitestikler blir ikke regnet som eksperimentell eller utprøvende behandling. Det foreligger en rekke forskningsresultater fra utlandet som viser svært gode resultater og at det ikke er noen større sjanse til å få misdannede barn enn ved ordinær prøverørsbefruktning. Det er en rekke land som utfører dette på statlige sykehus bla. i Sverige, Danmark, Tyskland, Sveits, Østerrike, Italia mfl. Jeg antar myndighetene i disse landene ikke ville tillatt dette dersom risikoen for misdannelser var større.

Det er derfor på tide at Statens helsetilsyn revurderer behandlingsmetoden straks, da jeg anser det som kun ett tidsspørsmål før dette vil tvinges seg frem. Andre land har holdt på med dette i snart 5 år.

Jeg ber om at forskningsresultater innhentes og at Dr. A ved nevrologisk poliklinikk, Sykehus Y som er spesialist på området, blir bedt om å uttale seg om metoden og mitt tilfelle."

"Etter det jeg ser skal Bioteknologinemnda levere sin innstilling til revidert lov vedr. medisinsk bruk av bioteknologi til departementet innen 1. juni d.å. Jeg ber derfor Rikstrygdeverket ta kontakt med nemnden for å innhente uttalelse derfra om de har sett og vurdert ovennevnte behandlingsmetode. Dersom metoden nå blir "godkjent" antar jeg at min søknad også vil bli innvilget."

Videre anfører klageren som følger:

"I min sak har man ikke kunnet yte behandling pga manglende utstyr og kompetanse. Av den grunn måtte vi ikke dra lenger enn til Sverige for å få hjelp. Dette er i seg selv en tankevekker.

I brev av 0206, ytes det nå dekning for utgifter ved første besøk ved Sykehus X, men ikke ved andre og tredje forsøk. Finner dette helt urimelig, da det ved andre forsøk ikke ble vellykket pga min urinveisinfeksjon, men elektroejaukliasjonen ble også utført her. Urinveisinfeksjon er ikke uvanlig ved min type skade."

Avdelingsoverlege A ved medisinsk klinikk, nevrologisk avdeling, Sykehus Y uttalte følgende i brev av 17. oktober 1998 i den aktuelle saken:

"På anmodning bekreftes at elektroejakulasjon er en metode til sæduthenting som ikke er tilgjengelig i Norge for tiden. Elektroejakulasjon er ingen eksperimentell metode. Den er veletablert i mange land og er heller ikke forbudt i Norge. Sæduthenting fra bitestikler eller testikler ved et enkelt inngrep er foreløpig forbudt i Norge pga usikkerhet mht kvaliteten av de sædceller som blir høstet. Metoden er veletablert i mange andre land og fullt tillatt i alle andre Nordiske land.

I de tilfeller hvor vi ikke med de metoder som er tilgjengelig, kan hente ut sæd hos ryggmargskadede, blir de henvist til andre sentra i Norden som kan utføre elektroejakulasjon."

Rikstrygdeverket anfører:

I oversendelsesbrevet av 2. juni 1999 til nemnda oppgir Rikstrygdeverket følgende begrunnelse for sitt vedtak av 10. mars 1999:

"I følge klager ble det ved første besøk, ved Sykehus X i Sverige, tatt ut spermier ved elektroejaukliasjon. Rikstrygdeverket finner derfor å kunne godkjenne at det ytes bidrag til denne reisen. Vedtak om godkjennelse vil bli sendt klageren i dag, jfr dok 16.

Sosial - og helsedepartementet har juni 1997 i forbindelse med en klagesak blant annet anført:

"Kunstig befruktning er regulert i lov om medisinsk bruk av bioteknologi. Ansvaret for godkjenning av nye behandlingsmetoder er delegert til Statens Helsetilsyn. Foreløpig er injeksjon av spermier hentet fra testikler eller bitestikler ikke godkjent av Statens Helsetilsyn.

Det kan ikke ytes bidrag fra folketrygden til behandling i utlandet ved bruk av behandlingsmetoder som ikke er tillatt tatt i bruk her i landet."

Sykehus X uttaler i brev av 11. februar 1999 at det i dette tilfellet er hentet spermier fra bitestikler. Som nevnt over er det behandling som ikke er godkjent her i landet. Ifølge retningslinjene over må behandling i utlandet ses i sammenheng med de tilbud som gis innenlands, og vurderes i forhold til de prioriteringer og føringer som blir lagt til grunn for behandling i Norge. Rikstrygdeverket finner derfor at vilkårene for å yte bidrag til andre og tredje gangs behandling utført i utlandet ikke er til stede."

I brev av 21 juli 1999 skriver Rikstrygdeverket som følger:

"Vi viser til vårt brev av 2. juni 1999 og brev av 15. juli 1999 fra klagenemnda for bidrag til behandling i utlandet, hvor vi er gjort oppmerksom på at medlemmet i annen behandlingsrunde (januar 1998) ble behandlet med elektroejaukliasjon før uttak av spermier fra bitestikler.

Rikstrygdeverket har derfor funnet å kunne godkjenne at det ytes bidrag til full dekning av nødvendige utgifter til elektroejaukliasjon ved Sykehus X, januar 1998, men finner ikke å kunne godkjenne utgiftene til uttak av spermier fra bitestikler"

Etterfølgende forhold:

Klagenemnda har 16. august 1999 innhentet opplysninger om status for uthenting av spermier fra bitestiklene til bruk ved in vitro fertilisering. Spesialrådgiver dr. Sverre Olav Kristianslund, Statens helsetilsyn, opplyste at behandlingsmetoden ikke er godkjent brukt i Norge.

Nemndas vurdering:

Utgangspunktet er at bidrag til behandling i utlandet ikke faller inn under folketrygdlovens regler om pliktmessig refusjon. Det spørsmål som klagenemnda skal ta stilling til er om utgiftene bør dekkes - helt eller delvis - ved å yte bidrag. Rettslig grunnlag for vedtak i klagenemnda er slått fast innledningsvis.

Det er i forskriften en rekke vilkår som må være oppfylt for at bidrag kan gis. Vilkårene er kumulative, dvs. at alle vilkår må være oppfylt for at bidrag kan ytes.

Første hovedvilkår er at behandlingen ikke kan utføres i Norge på grunn av manglende medisinsk kompetanse. Annet vilkår er at det foreligger livstruende eller sterkt belastende langvarig sykdom eller tilstand, og at behandling ikke kan utføres i Norge etter akseptert metode. Tredje vilkår er at det foreligger uttalelse fra norsk regionsykehus eller sykehus med regionfunksjon innen gjeldende område. Som hovedregel gis det ikke bidrag til eksperimentell eller utprøvende behandling. Unntaksvis kan det gis bidrag til enkeltpersoner med sjeldne og/eller spesielle sykdomstilstander.

Nemnda foretar en skjønnsmessig vurdering etter forskriftens § 2 fjerde ledd.

Rikstrygdeverket har innvilget bidrag til dekning av utgiftene forbundet med elektroejakuleringen. Det nemnda skal ta stilling til er hvorvidt klageren skal gis bidrag til de kostnader som er forbundet med uthenting av spermie fra bitestiklene, ved andre og tredje gangs behandling.

Første vilkår som må være oppfylt for at bidrag skal kunne gis er at det mangler medisinsk kompetanse i Norge til å behandle klageren her. I dette tilfelle har klageren ikke fått tilbud om å få hentet ut spermier fra bitestiklene i Norge, da denne behandlingsmetoden ikke er godkjent her i landet. Årsaken til at klageren ikke har fått dette tilbudet i Norge er altså ikke at det mangler medisinsk kompetanse. Vilkåret i forskriftens § 2 første ledd er følgelig ikke oppfylt.

Nemnda har på denne bakgrunn truffet slikt

 

 

 

VEDTAK:

 

 

 

Rikstrygdeverkets vedtak av 10. mars 1999 stadfestes

 

 

 

Oslo, 7. september 1999