SAMMENDRAG: 13-99. (Kreft) Diagnose: Blærecancer. Det ble søkt om bidrag til perfusjonsbehandling med kjemoterapi i palliativ hensikt. Klageren (f. 1934) anførte en uttalelse fra Regionsykehus X der det ble sagt at de ikke klarte å lindre smertene og at de medisinsk sett anbefalte den aktuelle behandlingen i Tyskland. Rikstrygdeverket begrunnet sitt avslag med at behandlingen måtte anses for å være eksperimentell/utprøvende og at vilkårene for å gi bidrag således ikke var oppfylt. 11. februar 1999 endret nemnda Rikstrygdeverkets vedtak av 18. juni 1998. Utgangspunktet er at det ikke gis bidrag til eksperimentell/utprøvende behandling, jf. forskriftens § 4 første ledd. Nemnda fant at det i dette tilfellet forelå et spesielt sykdomstilfelle da Regionsykehus X ikke klarte å lindre smertene og anbefalte at klageren skulle dra til sykehuset i utlandet.

11. februar 1999

NEMNDSVEDTAK

Rettslig grunnlag for nemndas vedtak er lov av 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd §§ 5-22, 20-9 og 21-17, jf. forskrift av 14. januar 1999 om bidrag til behandling i utlandet og om klagenemnd for bidrag til behandling i utlandet.

Diagnose:

K led av blærecancer.

Pasientens status i dag:

Pasienten fikk behandlingen som det er søkt om bidrag for. Pasienten døde … .

Saksgangen hittil er som følger:

Klageren var pasient ved Regionsykehus X fra 1992. K ble i 1992 operert med prostatocystectomi og urostomi. Utover 1997 fikk K økende smerteproblemer. Det ble påvist metastaser fra blærecanceren til glandler på bekkenveggens venstre side, dette ble strålebehandlet. Smerteproblemene ble etterhvert svært vanskelige. Pasienten søkte på egenhånd behandling ved Y i Tyskland, og ble innlagt der 18. juni 1998. Pasienten døde …

Klageren anfører:

Klageren anfører sterkt belastende smerteproblematikk.

"1. I brev til Rikstrygdeverket fra Dr.A datert 15.06.98 fremgår det at Regionsykehus X ikke har kunnet lindre de smerter K har på grunn av sykdommen, verken med medisinske eller kirurgiske inngrep. Tilstanden er beskrevet som et " håpløst smerteproblem". Dermed mener vi at det foreligger en sterkt belastende sykdomssituasjon grunnet livstruende sykdom, sykdomssituasjonen som ikke kan behandles med den kompetanse som finnes i Norge for tiden.

3. I samtaler med leger i smerteseksjonen og kirurgiske avdelinger ved Regionsykehus X før avreise til Tyskland forsto vi den informasjonen vi fikk slik, at denne formen for behandlingsmetode ikke er utført i Norge på grunn av mangel på kompetanse og at denne behandlingsmetode ville bli innført her i nær fremtid. Av leger ved Regionsykehus X`s smerteseksjon ble vi også direkte oppfordret til å holde fast ved den tiden vi hadde fått tildelt i Tyskland torsdag 18. juni 1998 til tross for daværende flystreik, og at Rikstrygdeverkets vedtak ikke ennå forelå. Vi ble forespeilet at sykehuset ville søke dispensasjon fra flystreiken eller alternativt bestille syketransport med sykebil til Z for å kunne fly derfra. Det ble også lagt til rette for at K skulle klare reisen ved at K fikk med seg 100 tbl. Morfin for å lindre smertene og et brev for å forklare disse tablettene ovenfor tollvesenet. Alt dette arbeidet ville neppe vært gjort hvis legene ikke anså behandlingen som ønskelig, akseptabel og derfor kunne anbefales. Derfor anser vi avslaget basert på en telefonsamtale, og uten at man også har innhentet skriftlig uttalelse fra smerteseksjonen ved Regionsykehus X, som uholdbar. Alt Regionsykehus X informerte oss om, og den måten de gikk aktivt inn i alle forberedelsene, bekreftet overfor oss om at dreier seg om godkjent behandling hvor nødvendige utgifter ville bli refundert."

Klageren anfører som nevnt brevet av 15. juni 1998 fra overlege A, Regionsykehus X. Deler av dette siteres nedenfor:

" K har vært under behandling ved smerteseksjonen, Anestesiavdelingen, Regionsykehus X og de har ikke klart å lindre smertene slik at K nå har et håpløst smerteproblem. Avdeling for medisinsk onkologi finner ikke å ha noen tumorrettet behandling å tilby K og kirurgisk er det heller ikke mulig å lindre Ks smerter.

K`s familie har vært i kontakt med Y, B og tilbyr K perfusjons-behandling med kjemoterapi i palliativ hensikt. Slik behandling foretas ikke i Norge men er etablert som behandlingsmulighet ved velrenommerte sykehus på kontinentet og hvis en slik behandling kan hjelpe K som smertelindring, også for kortere tid, må man medisinsk sett anbefale behandlingen som berettiget."

Klageren hevder som følge av ovenfornevnte anførsler å ha handlet i god tro.

Klageren vedlegger også informasjon om Dr. B`s behandling.

Rikstrygdeverket anfører:

" Rikstrygdeverket kontaktet Regionsykehus X over telefon 17. juni 1998. Det ble da opplyst at behandlingen som skulle utføres i Tyskland fremdeles anses som utprøvende/eksperimentell."

Rikstrygdeverket fant følgelig at vilkårene for å gi bidrag ikke var oppfylt.

Nemndas vurderinger:

Utgangspunktet er at bidrag til behandling i utlandet ikke faller inn under folketrygdlovens regler om pliktmessig refusjon. Det spørsmål som klagenemnda skal ta stilling til er om utgiftene bør dekkes - helt eller delvis - ved å yte bidrag. Rettslig grunnlag for vedtak i klagenemnda er slått fast innledningsvis.

Det er i forskriften en rekke vilkår som må være oppfylt for at bidrag kan gis.

Vilkårene er kumulative, dvs. at alle vilkår må være oppfylt for at bidrag kan ytes.

Første hovedvilkår er at behandlingen ikke kan utføres i Norge på grunn av manglende kompetanse. Annet vilkår er at det foreligger livstruende eller sterkt belastende langvarig sykdom eller tilstand, og at behandling ikke kan utføres i Norge etter akseptert metode. Tredje vilkår er at det foreligger uttalelse fra norsk regionsykehus eller sykehus med regionfunksjon innen gjeldende område. Som hovedregel gis det ikke bidrag til eksperimentell eller utprøvende behandling. Unntaksvis kan det gis bidrag til enkeltpersoner med sjeldne og/eller spesielle sykdomstilstander.

Nemnda foretar en skjønnsmessig vurdering etter forskriftens § 2 fjerde ledd.

Utgangspunktet er at det ikke gis bidrag til eksperimentell eller utprøvende behandling i utlandet jf. forskriftens § 4 første ledd.

Av § 4 annet ledd følger det at bidrag kan gis til enkeltpersoner med sjeldne og/eller spesielle sykdomstilstander. Blærecancer er ikke en sjelden sykdom. Nemnda legger til grunn at pasienten, på grunn av sitt uhåndterlige smerteproblem, ble oppfordret av regionsykehus X til å motta behandling i Tyskland, og han fulgte dette rådet. Nemnda finner således at det her forelå en spesiell sykdomstilstand.

Nemnda har på denne bakgrunn truffet slikt

VEDTAK:

Klager gis bidrag til behandling i utlandet.

Oslo, 11. februar 1999