Vedtak

Sak 11-00/esk

Sak 11-00

SAMMENDRAG:

(Annet) Diagnose: Ufrivillig barnløshet i forbindelse med senkomplikasjoner av mannens diabetes. Det ble søkt om uthenting av sædceller fra testis/bitestikler for kunstig befruktning. Sæden tømmer seg ikke normalt pga. sukkersyken. I flere år har paret ved prøverørsmetode forsøkt å få barn. K (f. 1961) anførte at

 

9. mars 2000

Unntatt off. jf.

offl. §§ 5, 5a

jf. fvl. § 13

 

 

NEMNDSVEDTAK

 

 

 

 

Rettslig grunnlag for nemndas vedtak er lov av 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd §§ 5-22, 20-9 og 21-17, jf. forskrift av 14. januar 1999 om bidrag til behandling i utlandet og om klagenemnd for bidrag til behandling i utlandet.

Diagnose:

Ufrivillig barnløshet i forbindelse med senkomplikasjoner av mannens diabetes.

Pasientens status i dag:

De har påbegynt den omsøkte behandling.

Det søkes om bidrag til følgende behandling:

Uthenting av sædceller fra testis/bitestikler for kunstig befruktning ved klinikk A,

X i Danmark.

Saksgangen hittil er som følger:

Paret har vært samboere i 15 år. Han har hatt insulinkrevende sukkersyke siden 1981. Grundig utredning ved Sentralsykehus Y har vist at sæden ikke tømmer seg normalt; dette har sammenheng med sukkersyken. I flere år har paret ved prøverørsmetode forsøkt å få barn. Dr. B har på vegne av dem søkt trygdekontoret om refusjon til utgifter til behandling i Danmark.

Sitat fra brev av 6. oktober 1999 fra spesialist i fødselshjelp og kvinnesykdommer dr.B:

"Hun er under behandling for barnløshet. Årsaken ligger i at hennes mann har diabetes og har som følge av dette ikke evne til ejaculasjon. Han har vært til grundig utredning ved sentralsykehuset Y og det er funnet normal spermiogenese ved prøve fra testiklene. Men ekteparet kan ikke få barn på naturlig måte, siden sæden ikke tømmer seg normalt.

Da man i Norge ikke har tillatelse til å utføre kunstig befruktning med sædceller hentet ut fra testis/bistestikler, har paret blitt anbefalt å forsøke dette utført i utlandet, der dette er en fullt ut akseptert metode i slike tilfeller.

De har hatt et forsøk i Danmark. I denne forbindelse må hun bruke meget dyr medisin i form av Synarela nesespray og Gonal-F sprøyter. Ekteparet har selv betalt disse utgifter, pluss utgifter til selve prøverørsforsøket. De har tilbud om flere forsøk, i det det første var mislykket, slik det dessverre ofte er ved forsøk med kunstig befruktning.

Da dette er en behandlingsform som ikke kan utføres i Norge, etter de regler som for tiden gjelder, søkes det om at det vurderes refusjon av parets utgifter."

Sitat fra brev av 29. desember 1999 fra spesialist i allmennmedisin dr. C ved legesenter Z:

"Han har hatt sukkersyke siden 1981, insulinkrevende. Han har kjent retinopatie.

I 15 år har de hatt et fast samboerforhold. De er barnløse. De siste årene har de forsøkt p få barn ved prøverørsmetode. Dette har de i stor utstrekning bekostet selv.

Etterhvert har det fremkommet at sannsynlig årsak er manglende sæduttømming hos ham. Dette kan forklares ut fra senkomplikasjoner fra hans sukkersyke, såkalt polyneuropatie."

Klageren anfører:

Sitat fra klage av 7. desember 1999:

"Vi mener Deres avslag er urettferdig behandlet da vi ikke på lik linje med andre norske barnløse kan få den behandlingen vi trenger i Norge. Vi er tvungen til å gjøre dette i utlandet.

Har vært til flere konsultasjoner/inngrep v/ Sentralsykehus Y, men uten å lykkes på vårt problem."

 

Rikstrygdeverket anfører:

Sitat fra brev av 3. november 1999 fra Rikstrygdeverket:

"Det foreligger i dette tilfelle ingen uttalelse fra norsk regionsykehus, sykehus med regionfunksjon innen angjeldende område eller sykehus med kompetansesenter for sjeldne medisinske tilstander, hvor sykehuset anbefaler behandling i utlandet.

Sosial- og helsedepartementet har i juni 1997 i forbindelse med en klagesak blant annet anført:

"Kunstig befruktning er regulert i lov om bruk av bioteknologi. Ansvaret for godkjenning av nye behandlingsmetoder er delegert til Statens helsetilsyn. Foreløpig er injeksjon av spermier hentet ut fra testikler eller bitestikler ikke godkjent av Statens helsetilsyn.

Det kan ikke ytes bidrag fra folketrygden til behandling i utlandet ved bruk av behandlingsmetoder som ikke er tillatt brukt her i landet.""

Nemndas vurdering:

Utgangspunktet er at bidrag til behandling i utlandet ikke faller inn under folketrygdlovens regler om pliktmessig refusjon. Det spørsmål som klagenemnda skal ta stilling til er om utgiftene bør dekkes - helt eller delvis - ved å yte bidrag. Rettslig grunnlag for vedtak i klagenemnda er slått fast innledningsvis.

Det er i forskriften en rekke vilkår som må være oppfylt for at bidrag kan gis. Vilkårene er kumulative, dvs. at alle vilkår må være oppfylt for at bidrag kan ytes.

Første hovedvilkår er at behandlingen ikke kan utføres i Norge på grunn av manglende medisinsk kompetanse. Annet vilkår er at det foreligger livstruende eller sterkt belastende langvarig sykdom eller tilstand, og at behandling ikke kan utføres i Norge etter akseptert metode. Tredje vilkår er at det foreligger uttalelse fra norsk regionsykehus eller sykehus med regionfunksjon innen gjeldende område. Som hovedregel gis det ikke bidrag til eksperimentell eller utprøvende behandling. Unntaksvis kan det gis bidrag til enkeltpersoner med sjeldne og/eller spesielle sykdomstilstander.

Nemnda foretar en skjønnsmessig vurdering etter forskriftens § 2 fjerde ledd.

Forutsetningen for at nemnda skal kunne gi bidrag er at den omsøkte behandling er lovlig i Norge. Nemnda legger til grunn at den aktuelle behandlingsmetode ikke er tillatt brukt her i landet, jf. Sosial- og helsedepartementets uttalelse av juni 1997. Klagenemnda er allerede av den grunn avskåret fra å imøtekomme klagen. De øvrige spørsmål klagen reiser er det derfor ikke naturlig å gå inn på.

Nemnda har på denne bakgrunn truffet slikt

 

 

 

 

 

 

 

 

VEDTAK:

 

Rikstrygdeverkets vedtak av 3. november 1999 stadfestes
Oslo, 9. mars 2000