Vedtak

06/94/es

DISPENSASJONS- OG KLAGENEMNDA FOR BEHANDLING I UTLANDET

The Norwegian Governmental Appeal Board regarding medical treatment abroad

 

 

1. desember 2006

 Unntatt fra offentlighet,

jf.offvl. § 5a,

jf. fvl. § 13

 

 

 

NEMNDSVEDTAK

 

 

 

Rettslig grunnlag for nemndas vedtak er lov av 2. juli 1999 nr. 63 om pasientrettigheter (pasientrettighetsloven) §§ 2-1 og 7-2, jf. forskrift av 1. desember 2000 om prioritering av helsetjenester, rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten, rett til behandling i utlandet og om dispensasjons- og klagenemnd.

 

Diagnose:

 

Abdominalt aortaaneurisme (sykelig utposing av aorta (hovedpulsåren) i bukhulen).

 

Pasientens status i dag:

 

Klageren har på søknadstidspunktet ikke mottatt den behandlingen det søkes om støtte til.

 

Ønsket behandling:

 

Vurdering og eventuell implantasjon av et endovaskulært stentgraft ved Malmö Universitetssjukhus (UMAS) i Sverige.

 

Saksgangen hittil er som følger:

 

Hovedspørsmålet som nemnda skal ta stilling til i denne saken, er om det finnes et adekvat medisinsk tilbud for å vurdere og behandle klagerens abdominale aortaaneurisme i Norge.

 

Kontoret for utenlandsbehandling avslo 16. august 2006 søknaden med henvisning til at vilkårene for rett til behandling i utlandet ikke var oppfylt. Kontoret for utenlandsbehandling begrunnet sitt avslag med at behandlingen klageren ønsket ved UMAS var eksperimentell/utprøvende.

 

Klageren er en 81 år gammel mann. Det framgår av brev av 24. mai 2006 at han første gang ble henvist til spesialisthelsetjenesten for abdominalt aortaaneurisme i 2003. Han har singel nyre, er tidligere hjerteoperert, og har hatt slag. Etter en samlet vurdering har seksjonsoverlege B, Kirurgisk avdeling, (…), kommet til at klageren på grunn av hans sykdomsbilde og vanskelige anatomi ikke bør opereres. Klageren har imidlertid et sterkt ønske om implantasjon av et endovaskulært stentgraft (en rørformet protese som brukes for å holde blodårer åpne). En slik behandling foretas ifølge brev av 3. august 2006 fra overlege C, Kirurgisk avdeling, (…), kun ved behandling av enklere aortaaneurismer i Norge. UMAS har ifølge søknad av 12. juni 2006 etablert en ny metode for behandling av aortaaneurisme som ikke er etablert i Norge.

 

Klageren anfører:

 

I brev av 16. august 2006 anfører klageren at behandlingen i Malmø ikke er eksperimentell/utprøvende. Han uttaler videre at han regner med at dersom behandlingen i Malmø blir vellykket, vil han helt eller delvis kunne søke refusjon i ettertid.

 

Kontoret for utenlandsbehandling anfører:

 

I oversendelse til nemnda av 11. september 2006 har Kontoret for utenlandsbehandling ikke funnet grunnlag for å endre sitt tidligere vedtak.

 

Nemndas vurdering:

 

Det rettslige grunnlaget for vedtak i klagenemnda er slått fast innledningsvis.

For å ha rett til behandling i utlandet, må følgende vilkår være oppfylt:

• Pasienten må ha rett til nødvendig helsehjelp, jf. pasientrettighetsloven § 2-1 og prioriteringsforskriften § 2.
• Helsehjelp kan ikke ytes i Norge fordi det ikke finnes et adekvat medisinsk tilbud, jf. pasientrettighetsloven § 2-1 femte ledd. Pasienten kan ikke få helsehjelp i Norge fordi behandling ikke kan utføres forsvarlig etter akseptert metode, jf. prioriteringsforskriften § 3 første ledd.
• Den ønskede helsehjelpen i utlandet må utføres forsvarlig av tjenesteyter i utlandet etter akseptert metode, jf. prioriteringsforskriften § 3 første ledd.

 

I tillegg heter det i prioriteringsforskriften § 3 annet ledd at enkeltpasienter med sjeldne sykdomstilstander i spesielle tilfeller kan få eksperimentell eller utprøvende behandling i utlandet selv om vilkårene i prioriteringsforskriften § 2 første ledd nr 2 og § 2 tredje ledd, ikke er oppfylt.

 

Det fremgår av merknadene til prioriteringsforskriftens § 3, at det er forutsatt at ordningen etter pasientrettighetsloven skal praktiseres på lik linje med tidligere ordning etter folketrygdloven. Et av de grunnleggende vilkårene for at det skulle kunne ytes bidrag til behandling i utlandet etter tidligere forskrift, var at det var manglende medisinsk kompetanse ved norske sykehus. Nemnda legger således tilsvarende innhold til grunn for forståelsen av uttrykket ”ikke finnes et adekvat medisinsk tilbud i riket” i pasientrettighetslovens § 2-1 femte ledd jf. prioriteringsforskriften § 3 første ledd. Dette fremgår også indirekte av overskriften til prioriteringsforskriften § 3, som lyder: ”Helsehjelp i utlandet på grunn av manglende kompetanse i Norge”.

 

Hovedspørsmålet for nemnda er om det finnes et adekvat medisinsk tilbud for å vurdere og behandle klagerens abdominale aortaaneurisme i Norge.

 

Nemnda har kommet til at det er tilfelle.

 

Det vises til at aortaaneurismer, herunder abdominale aortaaneurismer, behandles ved alle regionsykehus i Norge. Det vises videre til at nemnda også tidligere, i vedtak av 16. oktober 2006, sak 06/89/es, har kommet til at det er kompetanse til å behandle aortaaneurisme i Norge. Nemnda kan heller ikke se at det foreligger særskilte forhold ved klagerens abdominale aortaaeneurisme som tilsier at kompetansen likevel ikke foreligger. Etter nemndas vurdering er den norske kompetansen videre i samsvar med internasjonalt akseptert legevitenskap.

 

Det fremgår at klageren ønsker implantasjon av et endovaskulært stentgraft. På bakgrunn av klagerens anførsler vil nemnda bemerke at etter prioriteringsforskriften

 

§ 3 første ledd annet punktum er det i tillegg et vilkår for behandling i utlandet at helsehjelpen kan utføres forsvarlig av tjenesteyter i utlandet etter akseptert metode, jf prioriteringsforskriften § 3 første ledd annet punktum. Det fremgår av søknad av 12. juni 2006 fra seksjonsoverlege B at implantasjon av et endovaskulært stentgraft er eksperimentell/utprøvende behandling for klageren. Nemnda er enig i at implantasjon av et endovaskulært stentgraft for denne klageren er eksperimentell behandling.

 

Nemnda bemerker videre at dersom en eventuell operasjon i Sverige skulle bli vellykket, vil dette ikke ha betydning for vurderingen av kompetansen i Norge. Det må være en generell vurdering av behandlingen og ikke resultatet i en enkeltsak som avgjør om helsehjelpen kan utføres forsvarlig av tjenesteyter i utlandet etter akseptert metode. Klageren vil derfor ikke i ettertid kunne kreve utgiftene dekket med den begrunnelse at resultatet etter operasjonen var vellykket.

 

Det vises endelig til at regelverket ikke gir anledning for den enkelte pasient til selv å velge et tilbud i utlandet på det offentliges bekostning, når det finnes et adekvat medisinsk tilbud i Norge. Det er etter pasientrettighetsloven § 2-1, jf prioriteringsforskriften § 3, et absolutt vilkår for å få dekket utgifter til behandling i utlandet at det ikke finnes et adekvat medisinsk tilbud i Norge.

 

Nemnda har på denne bakgrunn truffet slikt

 

VEDTAK:

 

 

Helse Midt-Norge RHF sitt vedtak av 16. august 2006 stadfestes.

 

 

Oslo, 1. desember 2006.