Vedtak

06/89

DISPENSASJONS- OG KLAGENEMNDA FOR BEHANDLING I UTLANDET

The Norwegian Governmental Appeal Board regarding medical treatment abroad

 

 

16. oktober 2006

 

NEMNDSVEDTAK

 

 

 

Rettslig grunnlag for nemndas vedtak er lov av 2. juli 1999 nr. 63 om pasientrettigheter (pasientrettighetsloven) §§ 2-1 og 7-2, jf. forskrift av 1. desember 2000 om prioritering av helsetjenester, rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten, rett til behandling i utlandet og om dispensasjons- og klagenemnd.

 

Diagnose :

 

Aortaaneurisme (sykelig utposing på aorta, hovedpulsåren).

 

Pasientens status i dag :

 

Pasienten har fått den behandlingen det søkes om støtte til.

 

Ønsket behandling :

 

Operasjon ved (…), Frankrike.

 

Saksgangen hittil er som følger :

 

Hovedspørsmålet som nemnda skal ta stilling til i denne saken, er om det finnes et adekvat medisinsk tilbud for å behandle klagerens aortaaneurisme i Norge.

 

Kontoret for sykebehandling i utlandet avslo 23. august 2006 søknaden med henvisning til at det finnes adekvat medisinsk kompetanse til å behandle klageren i Norge.

 

Klageren er en 74 år gammel mann. Ifølge klagerens søknad av 20. august 2006 ble det i april 2006 ved B [sykehus] oppdaget at en pulsåre på venstre side mot klagerens lyske var svært stor. Han fikk stilt diagnosen aortaaneurisme. Aneurisme er en utvidelse av pulsåren som kan føre til at den sprekker. Hensikten med en operasjon er å motvirke dette.

 

Pulsåren ble etter hvert større, og måtte opereres. Det fremgår av søknaden at siden klagerens familie hadde bestemt seg for å være i Frankrike i juli, passet det best for klageren å bli operert der. Han tok derfor selv kontakt med (…) i Frankrike, og han ble operert den 17. juli 2006. Han søker i ettertid om å få dekket utgiftene til operasjonen.

 

Klageren anfører :

 

I brev av 6. september 2006 uttaler klageren at han var innlagt på B i (…) 2006. Undersøkelsen ved B viste at hans hovedpulsåre målte 55 mm. Ved undersøkelsen i (…) den 7. juli 2006 var hovedpulsåren blitt større, den ble nå målt til 58 mm. Fra legene på B hadde han fått informasjon om at han kunne dø dersom hovedpulsåren sprakk.

 

Han fikk raskt behandling på sykehuset i Frankrike, og han er nå i arbeid igjen. Han ber om at utgiftene til operasjonen refunderes.

 

Etterfølgende forhold:

 

I brev av 11. september 2006 opplyser klageren at han aldri har mottatt noen form for syketrygd, dagpenger eller trygdepenger, og ber Helse Øst om å ta hensyn til dette ved sin avgjørelse av saken.

 

Kontoret for sykebehandling i utlandet anfører :

 

I oversendelse til nemnda av 11. september 2006 har Kontoret for sykebehandling i utlandet ikke funnet grunnlag for å endre sitt tidligere vedtak.

 

Kontoret for sykebehandling i utlandet viser til at hovedvilkåret om manglende medisinsk kompetanse i Norge ikke er oppfylt. Det foreligger adekvat medisinsk behandlingstilbud i Norge for behandling av aortaaneurismer.

 

Kontoret for sykebehandling i utlandet viser videre til at det ikke fremgår om klageren har vært vurdert av spesialisthelsetjenesten i forhold til om han har rett til nødvendig helsehjelp. Det foreligger heller ikke noen form for anbefaling av behandlingen i Frankrike fra spesialisthelsetjenesten.

 

Det vises endelig til at søknader om utenlandsbehandling skal forhåndsgodkjennes av Kontoret for sykebehandling i utlandet.

 

Nemndas vurdering :

 

Det rettslige grunnlaget for vedtak i klagenemnda er slått fast innledningsvis.

 

For å ha rett til behandling i utlandet, må følgende vilkår være oppfylt:

• Pasienten må ha rett til nødvendig helsehjelp, jf. pasientrettighetsloven § 2-1 og prioriteringsforskriften § 2.
• Helsehjelp kan ikke ytes i Norge fordi det ikke finnes et adekvat medisinsk tilbud, jf. pasientrettighetsloven § 2-1 femte ledd. Pasienten kan ikke få helsehjelp i Norge fordi behandling ikke kan utføres forsvarlig etter akseptert metode, jf. prioriteringsforskriften § 3 første ledd.
• Den ønskede helsehjelpen i utlandet må utføres forsvarlig av tjenesteyter i utlandet etter akseptert metode, jf. prioriteringsforskriften § 3 første ledd.

 

I tillegg heter det i prioriteringsforskriften § 3 annet ledd at enkeltpasienter med sjeldne sykdomstilstander i spesielle tilfeller kan få eksperimentell eller utprøvende behandling i utlandet selv om vilkårene i prioriteringsforskriften § 2 første ledd nr 2 og § 2 tredje ledd, ikke er oppfylt.

 

Det fremgår av merknadene til prioriteringsforskriftens § 3, at det er forutsatt at ordningen etter pasientrettighetsloven skal praktiseres på lik linje med tidligere ordning etter folketrygdloven. Et av de grunnleggende vilkårene for at det skulle kunne ytes bidrag til behandling i utlandet etter tidligere forskrift, var at det var manglende medisinsk kompetanse ved norske sykehus. Nemnda legger således tilsvarende innhold til grunn for forståelsen av uttrykket ”ikke finnes et adekvat medisinsk tilbud i riket” i pasientrettighetslovens § 2-1 femte ledd jf. prioriteringsforskriften § 3 første ledd. Dette fremgår også indirekte av overskriften til prioriteringsforskriften § 3, som lyder: ”Helsehjelp i utlandet på grunn av manglende kompetanse i Norge”.

 

Hovedspørsmålet som nemnda skal ta stilling til i denne saken, er om det finnes et adekvat medisinsk tilbud for å behandle klagerens aortaaneurisme i Norge.

 

Nemnda har kommet til at det er tilfelle.

 

Det vises til at aortaaneurisme behandles ved alle regionsykehus i Norge, og nemnda legger til grunn at det finnes et adekvat medisinsk tilbud til å behandle klagerens aortaaneurisme i Norge. Slik nemnda forstår denne saken, valgte klageren selv å la seg operere i Frankrike da det passet best i forhold til hans ferie. Det foreligger ingen uttalelse fra spesialisthelsetjenesten eller annen dokumentasjon i saken om at det ikke finnes et adekvat medisinsk tilbud for klageren i Norge, og klageren har heller ikke anført dette.

 

Nemnda viser videre til at regelverket ikke gir anledning for den enkelte pasient til selv å velge et tilbud i utlandet på det offentliges bekostning, når det finnes et adekvat medisinsk tilbud i Norge. Det er etter pasientrettighetsloven § 2-1, jf prioriteringsforskriften § 3, et absolutt vilkår for å få dekket utgifter til behandling i utlandet at det ikke finnes et adekvat medisinsk tilbud i Norge.

 

Til klagerens anførsel om at det bør tas hensyn til at han aldri har mottatt noen form for syketrygd, dagpenger eller trygdepenger, vil nemnda kort bemerke at det er et absolutt vilkår for rett til behandling i utlandet at det ikke finnes et adekvat medisinsk tilbud for å behandle klagerens aortaaneurisme i Norge. Regelverket gir ikke anledning til å ta hensyn til hvor mye den enkelte har mottatt av stønader tidligere ved vurderingen av retten til å få dekket utgifter til behandling i utlandet.

 

Avslutningsvis vil nemnda kort bemerke at Kontoret for sykebehandling i utlandet har anført at søknader om utenlandsbehandling skal forhåndsgodkjennes. Kontoret for sykebehandling i utlandet har vist til pasientrettighetsloven § 2-1 femte ledd, jf prioriteringsforskriften § 3. Nemnda kan ikke se at det er et krav om forhåndstillatelse, verken i loven eller forskriften. Nemnda er av den oppfatning at dersom søkeren på tidspunktet for behandling i utlandet ville hatt rett til behandling i utlandet, kan et avslag ikke begrunnes med at forhåndstillatelse ikke forelå på tidspunktet for behandlingen.

 

Nemnda har på denne bakgrunn truffet slikt

 

VEDTAK:

 

Helse Øst RHF sitt vedtak av 23. august 2006 stadfestes.