Vedtak

07/85

DISPENSASJONS- OG KLAGENEMNDA FOR BEHANDLING I UTLANDET

The Norwegian Governmental Appeal Board regarding medical treatment abroad

 

 

 

 

 

 

NEMNDVEDTAK

 

 

 

Rettslig grunnlag for nemndas vedtak er lov 2. juli 1999 nr 63 om pasientrettigheter (pasientrettighetsloven) §§ 2-1 og 7-2, jf. forskrift 1. desember 2000 nr 1208 om prioritering av helsetjenester, rett til  nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten, rett til behandling i utlandet og om dispensasjons- og klagenemnd.

Diagnose

 

Redusert sirkulasjon i underekstremiteter.

 

Pasientens status i dag

 

Har fått behandlingen i utlandet.

 

Ønsket behandling

 

Behandling med kjemisk sympatektomi (fjerning av nerveknuter) med fenol (karbolsyre) ved ---------, Frankrike.

 

Sakens bakgrunn

 

Enhet for utenlandsbehandling har 2. august 2007 avslått søknaden fra B på vegne av ektefellen A av 12. januar 2007 om behandling med kjemisk sympatektomi med fenol i Frankrike. Avslaget var begrunnet med at det fantes et adekvat tilbud i Norge for behandling av sirkulasjonssvikt, selv om denne pasienten ikke hadde fått tilbud om behandling med kjemisk sympatektomi med fenol i Norge.

 

Enhet for utenlandsbehandling har uttalt at slik behandling også tilbys i Norge, men ikke for personer med den indikasjonen som klageren har. Behandling med kjemisk sympatektomi med fenol har blitt tilbudt på slik indikasjon i Norge tidligere, men man sluttet med slik behandling da metoden ikke hadde vært dokumentert effektiv. Ulikt syn på indikasjon innebar ikke at det manglet kompetanse i Norge, og dette var også i samsvar med nemndas praksis.

 

Klageren er en ------ år gammel mann som siden 1996 har vært plaget av store smerter og problemer med sirkulasjon i begge benene. Han har fått utført flere utblokkinger av årene. Utblokkingene har ifølge klageren vært vellykkede i en viss periode, men problemene har alltid kommet tilbake. Ved undersøkelse i juni 2006 hos lege C------, viste angiografien (karrøntgen) at det kun var én av tre pulsårer som var åpen ned til foten. Klageren fikk derfor ikke tilbud om en operasjon. Etter lege Cs vurdering var det heller ikke tilrådelig å foreta flere utblokkinger.

 

Klageren reiste deretter til Frankrike for undersøkelse og behandling med kjemisk sympatektomi med fenol.

 

Nemnda ba i brev av 10. oktober 2007 seksjonsoverlege Kirsten Krohg-Sørensen ved thoraxkirurgisk avdeling, Rikshospitalet-Radiumhospitalet (RR), om en sakkyndig vurdering i saken. Nemnda mottok den faglige vurderingen i brev av 24. oktober 2007. Klageren har i brev av 26. november 2007 kommentert den faglige vurderingen.

 

Klageren har anført

 

I brev av 10. august 2007 har klagerens ektefelle på vegne av klageren anført at klageren var alvorlig syk, og at det hadde vært fare for at han måtte amputere benet dersom han ikke hadde fått behandling med kjemisk sympatektomi med fenol i Frankrike.

 

Det er lang erfaring med slik behandling i Frankrike. Metoden blir ikke anvendt i Norge da man har liten erfaring og derfor ikke så vellykkede resultater som på sykehuset i Frankrike der det er en høyere grad av spesialisering. 

 

Behandlingen i utlandet har hatt forventet nytte. Klageren brukte rullestol på vei til Frankrike, men kunne gå ved egen hjelp og var uten smerter etter behandlingen. Lege C har uttalt at behandlingen i Frankrike ga et svært godt resultat. 

 

Da det ikke fantes et adekvat medisinsk tilbud for klageren i Norge, var behandlingen i utlandet nødvendig. Klageren har vist til at lege C har uttalt at det ikke var noe tilbud, verken ved -------- eller ved andre sykehus i Norge. Dersom han hadde fått et adekvat tilbud i Norge, hadde han ikke reist til utlandet.

 

Kostnadene stod i et rimelig forhold til tiltakets effekt da klageren nå er smertefri og kan gå ved egen hjelp. Han har kun søkt om å få dekket kr 13.321,-.

 

I brev av 26. november 2007 har klageren videre anført at seksjonsoverlege Kirsten Krohg-Sørensen ikke har kompetanse til å vurdere spørsmålet om det finnes forsvarlig behandling for ham i Norge. Klageren er av den oppfatning at TASC-dokumentet ikke opplyser om hvilke legemidler som anbefales, og at det kun inneholder generelle betraktninger om røntgenbehandling.

 

Klageren har kontaktet direktøren ved ------- og sjefslege --------, men har ikke mottatt svar fra dem ennå.   

 

Han har presisert at saken ikke dreier seg om å få dekket behandlingen i utlandet, men om tilsvarende behandling i utlandet for mange andre i samme situasjon. Han er fremdeles smertefri, og går 1000 m hver dag uten smerter.  

 

Enhet for utenlandsbehandling har anført

 

I oversendelse til nemnda av 26. september 2007 har Enhet for utenlandsbehandling ikke funnet grunnlag for å endre sitt tidligere vedtak.

 

Enhet for utenlandsbehandling har vist til at seksjonsoverlege Kirsten Krohg-Sørensen i brev av 8. mars 2007 har uttalt at den aktuelle metoden også utføres i Norge, men at man sjelden finner indikasjon for slik behandling i Norge. Behandlingen utføres i Norge, men det er ulikt syn på nytten av behandlingen i norsk og fransk fagmiljø. Uenighet om indikasjon innebærer ikke at det ikke finnes kompetanse i Norge. 

 

Enhet for utenlandsbehandling ønsker en prinsipiell avklaring av om en pasient har rett til å få dekket utgiftene til en behandling som ikke lenger tilbys i Norge.

 

Nemndas vurdering

 

For å ha rett til behandling i utlandet, må følgende vilkår være oppfylt:

 

-          Pasienten må ha rett til nødvendig helsehjelp, jf. pasientrettighetsloven § 2-1 og prioriteringsforskriften § 2.

 

-          Helsehjelp kan ikke ytes i Norge fordi det ikke finnes et adekvat medisinsk tilbud, jf.  pasientrettighetsloven § 2-1 femte ledd. Pasienten kan ikke få helsehjelp i Norge fordi behandling ikke kan utføres forsvarlig etter akseptert metode, jf. prioriteringsforskriften § 3 første ledd.

 

-          Den ønskede helsehjelpen i utlandet må utføres forsvarlig av tjenesteyter i utlandet etter akseptert metode, jf. prioriteringsforskriften § 3 første ledd.

 

I tillegg heter det i prioriteringsforskriften § 3 annet ledd at enkeltpasienter med sjeldne sykdomstilstander i spesielle tilfeller kan få eksperimentell eller utprøvende behandling i utlandet selv om vilkårene i prioriteringsforskriften § 2 første ledd nr 2 og § 2 tredje ledd, ikke er oppfylt.

 

Det fremgår av merknadene til prioriteringsforskriften § 3 at det er forutsatt at ordningen etter pasientrettighetsloven skal praktiseres på lik linje med tidligere ordning etter folketrygdloven. Et av de grunnleggende vilkårene for at det skulle kunne ytes bidrag til behandling i utlandet etter tidligere forskrift, var at det var manglende medisinsk kompetanse ved norske sykehus. Nemnda legger således tilsvarende innhold til grunn for forståelsen av uttrykket ”ikke finnes et adekvat medisinsk tilbud i riket” i pasientrettighetsloven § 2-1 femte ledd jf. prioriteringsforskriften § 3 første ledd. Dette fremgår også indirekte av overskriften til prioriteringsforskriften § 3, som lyder: ”Helsehjelp i utlandet på grunn av manglende kompetanse i Norge”.

 

Hovedspørsmålet for nemnda er om det finnes medisinsk kompetanse som kan tilby forsvarlig behandling etter akseptert metode for klagerens reduserte sirkulasjon i underekstremitetene i Norge.

 

Nemnda har kommet til at det er tilfelle.

 

Seksjonsoverlege Kirsten Krohg-Sørensen har i sakkyndig vurdering til nemnda av 24. oktober 2007 uttalt  at det finnes forsvarlig behandling etter akseptert metode for klageren i Norge. Nemnda deler denne vurderingen.

 

Seksjonsoverlege Kirsten Krohg-Sørensen har videre uttalt at behandlingen i Norge er i samsvar med internasjonalt akseptert metode, og nemnda er enig i dette. Krohg-Sørensen har uttalt at norske karkirurgiske avdelinger forholder seg til det såkalte TASC-dokumentet (Trans-Atlantic Inter-Society Consensus Document on Management of Peripheral Arterial Disease) som gir retningslinjer vedrørende hvordan sirkulasjonssvikt utredes, forebygges, behandles og følges opp. En oppdatering ble utgitt i 2007 (European Journal of Vascular and Endovascular Surgery). Dokumentet oppsummeres i 43 anbefalinger (”recommendations”) som norsk spesialisthelsetjeneste forholder seg til ved behandlingen av pasienter i Norge.

 

På bakgrunn av klagerens anførsler finner nemnda videre grunn til å bemerke at det ikke er omtvistet at klageren har en alvorlig sykdom, og at han har rett til behandling for sykdommen. Det fremgår av uttalelsen til seksjonsoverlege Krohg-Sørensen at behandling av personer med sirkulasjonssvikt i Norge består i en kombinasjon av medikamentell behandling, fysisk trening, røykestopp, samt intervensjonsradiologisk eller kirurgisk behandling for å lindre symptomer når dette er indisert og mulig. Ifølge klageren fikk han ikke tilbud om mer behandling i Norge. Nemnda ser at behandlingen av klageren har vært vanskelig, og at han til nå ikke har fått varig bedring av behandlingen i Norge. Nemnda kan imidlertid ikke se at det ikke finnes kompetanse til å behandle ham i Norge. Dette gjelder selv om han til nå ikke har blitt helbredet eller fordi han ikke har fått tilbud om ytterligere kirurgisk behandling eller fordi han ikke har fått tilbud om slik behandling som han fikk utført i Frankrike.

 

Nemnda deler ikke klagerens vurdering av at årsaken til at han ikke har fått tilbud om behandling med kjemisk sympatektomi i Norge, er at man i Norge har liten erfaring og derfor ikke så vellykkede resultater som på sykehus med en høyere grad av spesialisering. Det vises til at seksjonsleder Krohg-Sørensen har uttalt at det ikke finnes god vitenskapelig dokumentasjon for at behandling med kjemisk sympatektomi for personer med sirkulasjonssvikt kan bedre pasientens helsetilstand. Klageren har anført at vilkåret om ”forventet nytte” var oppfylt da han ble vesentlig bedre av behandlingen i Frankrike. Nemnda bemerker at ”forventet nytte” betyr at det skal foreligge god vitenskapelig dokumentasjon for at pasientens helsetilstand kan forandres til det bedre ved den medisinske behandlingen. Dersom det ikke foreligger slik dokumentasjon, er det ikke rett til slik behandling hverken i Norge eller utlandet, jf prioriteringsforskriften § 2 om rett til nødvendig helsehjelp. Slik nemnda ser det, tilsier en eventuell faglig uenighet knyttet til om klageren skal tilbys kjemisk sympatektomi ikke at det mangler medisinsk kompetanse til å behandle ham i Norge. Bakgrunnen for at klageren ikke fikk tilbud om kjemisk sympatektomi i Norge, er at oppfatningen er at det ikke foreligger god nok indikasjon for en slik behandling i dette tilfellet. Vurderingen av at det sjelden er indikasjon for behandling med kjemisk sympatektomi ved sirkulasjonssvikt, er etter nemndas oppfatning i samsvar med internasjonale anbefalinger.

 

Nemnda finner videre grunn til å bemerke at et medisinskfaglig valg som går ut på  ikke å behandle sykdommen, ligger utenfor det nemnda skal ta stilling til i denne saken. Eventuelt vil et slikt valg kunne reise et spørsmål om feilbehandling i Norge.   

 

Klageren har krevd dekket et relativt lavt beløp, og har anført at kostnadene til behandlingen i utlandet står i et rimelig forhold til tiltakets effekt. Nemnda bemerker at alle vilkårene etter forskriften må være oppfylt for å få rett til å få dekket behandlingen i utlandet. Dersom det finnes kompetanse i Norge, vil man ikke få dekket utgiftene til behandling i utlandet, uavhengig av kostnader og effekten den enkelte opplever at han har hatt av behandlingen.

 

Klagen har etter dette ikke ført frem.

 

Nemnda har på denne bakgrunn truffet slikt

VEDTAK:

 

Helse Vest RHFs vedtak av 2. august 2007 stadfestes. 

 

 

Oslo, 11. desember 2007.