Vedtak

07/77

 

DISPENSASJONS- OG KLAGENEMNDA FOR BEHANDLING I UTLANDET

The Norwegian Governmental Appeal Board regarding medical treatment abroad

 

 

 

 

 

 

NEMNDSVEDTAK

 

 

Rettslig grunnlag for nemndas vedtak er lov av 2. juli 1999 nr. 63 om pasientrettigheter (pasientrettighetsloven) §§ 2-1 og 7-2, jf. forskrift av 1. desember 2000 om prioritering av helsetjenester, rett til  nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten, rett til behandling i utlandet og om dispensasjons- og klagenemnd.

Diagnose:

 

Følgetilstand etter hodeskade. 

 

Pasientens status i dag:

 

Har ikke fått behandlingen i utlandet.

 

Ønsket behandling:

 

Hjernerehabilitering ved Hammel Neurocenter, Danmark.

 

Sakens bakgrunn:

 

Enhet for utenlandsbehandling, Helse Sør-Øst, har 26. juni 2007 avslått søknaden om hjernerehabilitering ved Hammel Neurocenter i Danmark. Avslaget var begrunnet med at det fantes kompetanse til å behandle denne tilstanden i Norge, selv om tilbudet i Danmark var mulig mer avansert enn i Norge. Enhet for utenlandsbehandling har videre uttalt at klageren ikke hadde rett til ny vurdering i utlandet, jf pasientrettighetsloven § 2-3.

 

Klageren er en ---- år gammel mann som har fått alvorlige følgetilstander etter en trafikkulykke med hodeskade i -----. Han har fått utført en stabiliseringsoperasjon i Tyskland i -----------. Utgiftene til denne operasjonen har foreldrene dekket selv. Han har i ----- vært til rehabilitering ved Sunnaas sykehus. Han har videre fått behandling av lokal logoped. 

 

Overlege D ved Nevrologisk avdeling, --------------, har søkt om behandling av klageren ved Hammel Neurocenter i Danmark.

 

Klageren har anført:

 

Klageren ved foreldrene har i brev av 9. juli 2007 uttalt at deres sønn har forsøkt behandling ved Sunnaas sykehus, men at han er meget ressurskrevende, og at Sunnaas sykehus ikke har kapasitet til å behandle deres sønn. 

 

Klagerens fastlege, spesialist i allmennmedisin, E, har i brev av 5. juli 2007 uttalt at oppholdet klageren har hatt ved Sunnaas sykehus ikke har vært vellykket, og at klageren burde få en mulighet til å bli bedre i utlandet. Behandlingen i Norge har ikke vært god nok, selv om han ikke kan si at den har vært uforsvarlig. En lokal logoped har utrettet mer enn ekspertene på Sunnaas sykehus.

 

Det er viktig å få en grundig vurdering for å kunne vurdere om det er mulighet for at klageren kan bli bedre. Dersom han heller ikke kan bli bedre etter behandling ved Hammel Neurocenter, vil man lettere kunne akseptere det. 

 

Det foreligger en sterkt belastende langvarig sykdom eller tilstand.  

 

Foreldrene har søkt om å få dekket behandlingen ved Hammel Neurocenter da de håper at klinikken med sin metode kan avklare spørsmålet om videre behandling. Lege E har vist til at overlege F ved Sunnaas sykehus har uttalt at det faktum at klageren har overlevd i ---- år gjør at han bør få en ny vurdering i utlandet. Det dreier seg ikke kun om en ny vurdering, men også om å gi klageren en reell mulighet for behandling med fokus på kommunikasjon.   

 

Enhet for utenlandsbehandling har anført:

 

I oversendelse til nemnda av 28. august 2007 har Enhet for utenlandsbehandling ikke funnet grunnlag for å endre sitt tidligere vedtak.

 

Enhet for utenlandsbehandling har uttalt det finnes kompetanse til å behandle klageren i Norge. For denne pasientgruppen finnes det behandlings- og rehabiliteringstilbud i Norge, blant annet ved Sunnaas sykehus. Overlege F ved Sunnaas sykehus har uttalt at de samme metodene blir brukt ved Sunnaas sykehus som i Danmark.  

 

Nemndas vurdering:

 

Det rettslige grunnlaget for vedtak i klagenemnda er slått fast innledningsvis.

 

For å ha rett til behandling i utlandet, må følgende vilkår være oppfylt:

 

-          Pasienten må ha rett til nødvendig helsehjelp, jf. pasientrettighetsloven § 2-1 og prioriteringsforskriften § 2.

 

-          Helsehjelp kan ikke ytes i Norge fordi det ikke finnes et adekvat medisinsk tilbud, jf.  pasientrettighetsloven § 2-1 femte ledd. Pasienten kan ikke få helsehjelp i Norge fordi behandling ikke kan utføres forsvarlig etter akseptert metode, jf. prioriteringsforskriften § 3 første ledd.

 

-          Den ønskede helsehjelpen i utlandet må utføres forsvarlig av tjenesteyter i utlandet etter akseptert metode, jf. prioriteringsforskriften § 3 første ledd.

 

I tillegg heter det i prioriteringsforskriften § 3 annet ledd at enkeltpasienter med sjeldne sykdomstilstander i spesielle tilfeller kan få eksperimentell eller utprøvende behandling i utlandet selv om vilkårene i prioriteringsforskriften § 2 første ledd nr 2 og § 2 tredje ledd, ikke er oppfylt.

 

Det fremgår av merknadene til prioriteringsforskriftens § 3, at det er forutsatt at ordningen etter pasientrettighetsloven skal praktiseres på lik linje med tidligere ordning etter folketrygdloven. Et av de grunnleggende vilkårene for at det skulle kunne ytes bidrag til behandling i utlandet etter tidligere forskrift, var at det var manglende medisinsk kompetanse ved norske sykehus. Nemnda legger således tilsvarende innhold til grunn for forståelsen av uttrykket ”ikke finnes et adekvat medisinsk tilbud i riket” i pasientrettighetslovens § 2-1 femte ledd jf. prioriteringsforskriften § 3 første ledd. Dette fremgår også indirekte av overskriften til prioriteringsforskriften § 3, som lyder: ”Helsehjelp i utlandet på grunn av manglende kompetanse i Norge”.

 

Hovedspørsmålet for nemnda er om det finnes medisinsk kompetanse som kan tilby forsvarlig behandling etter akseptert metode for klagerens følgetilstand etter hodeskade i Norge, herunder om det finnes kompetanse til vurdering og oppfølging av tilstanden.

 

Nemnda har kommet til at det er tilfelle.

 

Det vises til at det i alle helseregioner i Norge finnes rehabiliteringsavdelinger med kompetanse på spesialisert rehabilitering ved hjerneskader. Rehabiliteringsavdelingene gir tilbud innen både primærrehabilitering og senfaserehabilitering, samt bistår primærhelsetjenesten ved hjelp til å løse konkrete problemstillinger som skyldes senfølger etter skader. Rehabilitering tilbys også ved Sunnaas sykehus, som er Norges fremste sykehus innen rehabilitering av forskjellige typer hjerneskader.

 

Nemnda bemerker videre at nemnda også i vedtak av 28. september 2005 (sak 05/55/kb) og i vedtak av 18. januar 2006 (sak 05/95/kb), har kommet til at det finnes forsvarlig behandling for følgetilstander etter hodeskader i Norge. Nemnda har i saken fra 2005 uttalt at det fremgår av en uttalelse fra avdelingsoverlege Jan Berstad ved Sunnaas sykehus at det finnes et adekvat behandlingstilbud i Norge, selv om det tilbudet som gis ved Hammel Neurocenter er mer omfattende og intenst enn det som tilbys ved Sunnas sykehus. Nemnda bemerker videre at overlege Torill Skandsen i saken fra 2006 har uttalt at det i alle helseregioner i Norge er rehabiliteringsavdelinger med kompetanse på spesialisert rehabilitering ved hjerneskader. Rehabiliteringsavdelingene gir tilbud innen både primærrehabilitering og senfaserehabilitering, samt bistår primærhelsetjenesten ved hjelp til å løse konkrete problemstillinger som skyldes senfølger etter skader.

 

Nemnda kan heller ikke se at det foreligger særtrekk ved klageren som skulle tilsi at norsk helsepersonell ikke har kompetanse til å foreta behandling etter akseptert metode. Etter nemndas vurdering er videre behandlingen i Norge i samsvar med internasjonalt akseptert metode.

 

Klagerens lege, E, har uttalt at behandlingen i Norge ikke har vært god nok, selv om man ikke kan si at behandlingen ikke har vært forsvarlig. Nemnda kan forstå foreldrenes ønske om at deres sønn skal få den behandlingen de mener er den beste behandlingen, men bemerker at hva som er et ”adekvat medisinsk tilbud i Norge”, herunder forsvarlig behandling etter akseptert metode, fremgår av Ot. prp. nr. 63 (2002 – 2003) s. 61, der det står at: ”Pasienten vil ikke få rett til nødvendig helsehjelp i utlandet dersom det finnes et anerkjent behandlingstilbud i Norge, selv om det kan være utviklet et mulig mer avansert tilbud i utlandet.”  Dette er gjentatt i Rundskriv IS-12/2004 fra Sosial- og helsedirektoratet og i rettspraksis. Det er derfor ikke etter loven og forskriften et spørsmål om hva som er den beste behandlingen, men om det finnes medisinsk kompetanse som kan tilby forsvarlig behandling etter akseptert metode. Behandling av klageren ved Hammel Neurocenter i Danmark kan derfor ikke kreves dekket, selv om tilbudet i Danmark er mulig mer avansert enn det tilbudet klageren kan få i Norge.

 

Klagerens lege har uttalt at klageren burde få en ny vurdering i utlandet. Dersom anførselen skal forstås slik at det ønskes en ny vurdering etter pasientrettighetsloven § 2-3 om fornyet vurdering av helsetilstand, bemerker nemnda at denne bestemmelsen ikke gir rett til ny vurdering i utlandet. Det vises til at dette fremgår av Rundskriv IS-12/2004 fra Sosial- og helsedirektoratet, jf merknadene til § 2-3. Som det fremgår over, er nemnda videre av den oppfatning at det finnes kompetanse i Norge både til vurdering og oppfølging av tilstanden, så heller ikke pasientrettighetsloven § 2-1 femte ledd gir i dette tilfellet rett til vurdering og eventuelt videre behandling i utlandet. 

 

Klagen har etter dette ikke ført frem.

 

Nemnda har på denne bakgrunn truffet slikt

VEDTAK:

 

 

Helse Sør-Øst sitt vedtak av 26. juni 2007 stadfestes.

 

 

Oslo, 25. september 2007