Vedtak

08/29

KLAGENEMNDA FOR BEHANDLING I UTLANDET

The Norwegian Governmental Appeal Board regarding medical treatment abroad

 

 

 

 

 

 

NEMNDVEDTAK

 

 

 

Rettslig grunnlag for nemndas vedtak er lov 2. juli 1999 nr. 63 om pasientrettigheter (pasientrettighetsloven) §§ 2-1 og 7-2, jf. forskrift 1. desember 2000 nr. 1208 om prioritering av helsetjenester, rett til  nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten, rett til behandling i utlandet og om dispensasjons- og klagenemnd.

 

Diagnose:

 

Ryggsmerter.

 

Pasientens status i dag:

 

Klageren har fått den behandlingen det søkes om støtte til.

 

Ønsket behandling:

 

Ryggoperasjon ved X, Sveits.

 

Sakens bakgrunn:

 

Enhet for utenlandsbehandling har i vedtak av 13. desember 2007 avslått søknaden av 19. november 2007 om behandling av klagerens ryggsmerter ved X i Sveits. Avslaget var begrunnet med at det fantes adekvat medisinsk tilbud i Norge.

 

Klageren er en ---- år gammel kvinne som har hatt problemer med smerter i ryggen i flere år. Det fremgår av journalutskrift av 4. september 2007 fra overlege B ved Y sykehus, Ortopedisk avdeling, at klageren i 1997 ble operert i Norge med laminektomi (kirurgisk fjerning av en eller flere virvelbuer) på grunn av spinalstenose (forsnevring av ryggmargskanalen slik at ryggmargen og nerverøttene får for dårlig plass).

 

Etter økende smerter i ryggen og bena tok hun kontakt med sin fastlege. Hun fikk utført MR (magnetisk resonansundersøkelse) i juli 2007, og han henviste henne til Y sykehus på grunn av smerter i venstre ben. Hun fikk time 4. september 2007. Overlege B har i journalutskriften uttalt at klageren hadde store smerter og kramper spesielt i venstre lår, at hun gikk med stokk, og at hun var helt nummen i venstre legg. Han har videre uttalt at det foreløpig ikke var noen direkte indikasjon for kirurgi. Han henviste henne til ny MR-undersøkelse av ryggen, og i tillegg MR-undersøkelse av bekkenet, i september 2007. Hun fikk tilbud om time den 9. oktober 2007 for etterfølgende kontroll og vurdering av om det var indikasjon for operasjon. Klageren møtte ikke opp til timen.

 

Klageren reiste til Sveits, og ble operert der den 2. oktober 2007. Hun fikk utført en ryggoperasjon med laminektomi, men denne gang på nivå L2/L3 og L3/L4. Etter operasjonen i Sveits fikk klageren magesmerter. Hun oppsøkte en lokal lege, og ble deretter henvist til et sykehus i Sveits. Etter prøvene ble det påvist kreft i lymfeknutene.

 

Klageren har anført:

 

Klageren har i brev av 10. januar 2008 anført at det i Norge hverken ble tatt hensyn til hennes smerter eller at legemidlene hun fikk var nedbrytende for hennes helsetilstand. Dette bekrefter at det ikke er kompetanse til å behandle hennes ryggsmerter i Norge.

 

Hennes tilstand var livstruende, og i Norge fikk hun kun tilbud om medikamentell behandling. Dette viser at hun ikke fikk forsvarlig behandling etter akseptert metode i Norge.

 

Utredningen i Norge tok videre for lang tid. Etter ca. fem måneders utredning uten resultater var hennes helsetilstand kritisk, og hun hadde store smerter. Etter MR-undersøkelsen ved Y sykehus kontaktet hun overlege B på telefon og fikk informasjon om at bildene ga lite ny informasjon. Hun valgte derfor å dra til Sveits. På sykehuset i Sveits ble det oppdaget kreft i lymfeknutene. Dette kunne ha vært oppdaget tidligere dersom hun hadde fått raskere tilbud i Norge. 

 

Operasjonen var vellykket og hun er nå smertefri. Avdelingsoverlege C ved Y sykehus, Ortopedisk avdeling, har i brev av 7. januar 2008 uttalt at hun har hatt god effekt av operasjonen.

 

Hun hadde ikke fått noen informasjon om eventuelle rettigheter til behandling i utlandet før hun reiste, og begge legene hun hadde kontaktet hadde støttet kontakten med sykehuset i Sveits.

 

Enhet for utenlandsbehandling har anført:

 

I oversendelse til nemnda av 4. mars 2008 har Enhet for utenlandsbehandling ikke funnet grunnlag for å endre sitt tidligere vedtak.

 

Enhet for utenlandsbehandling har uttalt at det finnes kompetanse til å behandle klageren i Norge.

 

Enhet for utenlandsbehandling har videre uttalt at lang ventetid i Norge ikke i seg selv gir rett til behandling i utlandet.

 

Nemndas vurdering:

 

For å ha rett til behandling i utlandet, må følgende vilkår være oppfylt:

 

-          Pasienten må ha rett til nødvendig helsehjelp, jf. pasientrettighetsloven § 2-1 og prioriteringsforskriften § 2.

 

-          Helsehjelp kan ikke ytes i Norge fordi det ikke finnes et adekvat medisinsk tilbud, jf.  pasientrettighetsloven § 2-1 femte ledd. Pasienten kan ikke få helsehjelp i Norge fordi behandling ikke kan utføres forsvarlig etter akseptert metode, jf. prioriteringsforskriften § 3 første ledd.

 

-          Den ønskede helsehjelpen i utlandet må utføres forsvarlig av tjenesteyter i utlandet etter akseptert metode, jf. prioriteringsforskriften § 3 første ledd.

 

Enkeltpasienter med sjeldne sykdomstilstander kan i spesielle tilfeller få eksperimentell eller utprøvende behandling i utlandet selv om vilkårene i prioriteringsforskriften § 2 første ledd nr. 2 og § 2 tredje ledd ikke er oppfylt, jf prioriteringsforskriften § 3 annet ledd.

 

Det fremgår av merknadene til prioriteringsforskriften § 3 at det er forutsatt at ordningen etter pasientrettighetsloven skal praktiseres på lik linje med tidligere ordning etter folketrygdloven. Et av de grunnleggende vilkårene for at det skulle kunne ytes bidrag til behandling i utlandet etter tidligere forskrift, var at det var manglende medisinsk kompetanse ved norske sykehus. Nemnda legger tilsvarende innhold til grunn for forståelsen av uttrykket ”ikke finnes et adekvat medisinsk tilbud i riket” i pasientrettighetsloven § 2-1 femte ledd, jf. prioriteringsforskriften § 3 første ledd.

 

Hovedspørsmålet for nemnda er om det finnes medisinsk kompetanse som kan tilby forsvarlig vurdering og behandling etter akseptert metode for klagerens ryggsmerter i Norge. 

 

Nemnda har kommet til at det er tilfelle.

 

Det vises til at nemnda har langvarig praksis for at det finnes kompetanse til forsvarlig vurdering og behandling etter akseptert metode for ryggsmerter i Norge, senest i vedtak av 19. juni 2007 (sak 07/48) og 27. august 2007 (sak 07/58). Behandling av ryggsmerter tilbys ved alle regionsykehus. Nemnda kan videre ikke se at det foreligger spesielle særtrekk ved klagerens ryggsmerter som skulle tilsi at norsk helsepersonell ikke har kompetanse til å vurdere og behandle klagerens ryggsmerter forsvarlig etter akseptert metode. Etter nemndas syn er metodene for vurdering og behandling i Norge også i samsvar med internasjonalt akseptert metode.

 

Nemnda bemerker videre at operasjonen klageren fikk utført i Sveits også utføres i Norge. Det vises til at det fremgår av legeerklæring fra avdelingsoverlege C at dette er en type operasjon som utføres i Norge på de fleste sykehus med ortopedisk avdeling. Nemnda bemerker også at en eventuell faglig uenighet knyttet til om klageren skal tilbys operasjon ikke er det samme som at kompetanse mangler i forskriftens forstand. Det vil derfor ikke nødvendigvis være mangel på kompetanse dersom man ønsker en ryggoperasjon, men ikke får et slikt tilbud i Norge.

 

Nemnda bemerker for øvrig at det er uklart om klageren ville ha fått tilbud om operasjon i Norge, da hun reiste til Sveits før hun var ferdig utredet for sine ryggsmerter. Det forløp behandlingen ville tatt i Norge er derfor ukjent. 

 

Klageren har videre vist til at operasjonen var vellykket og at hun nå er smertefri. Nemnda bemerker at det er et absolutt vilkår for rett til behandling i utlandet at det ikke finnes kompetanse som kan tilby forsvarlig behandling i Norge. Regelverket gir ikke anledning til å kunne velge et behandlingstilbud i utlandet så lenge det finnes et adekvat medisinsk tilbud i Norge, selv om behandlingen i utlandet skulle vise seg å gi et godt resultat.

 

Klageren har anført at undersøkelsene i Norge, uten tilbud om operasjon eller annen behandling med effekt, tok for lang tid. Etter ca. fem måneders utredning uten resultater var hennes helsetilstand livstruende. Hennes kreftsykdom kunne også vært påvist på et tidligere tidspunkt dersom utredningen hadde blitt gjennomført raskere. Hun fikk også utilfredstillende informasjon.

 

Nemnda bemerker at behandlingen av pasienter med ryggsmerter kan være vanskelig og tidkrevende, men dette medfører i seg selv ikke rett til behandling i utlandet. Dersom klageren er av den oppfatning at hun har vært utsatt for feilbehandling, for eksempel ved for sen utredning, bemerker nemnda at det ikke foreligger kompetansemangel i forskriftens forstand dersom helsevesenet hadde kompetanse til å gi forsvarlig behandling, men denne ikke ble benyttet på grunn av feilvurdering eller feilbehandling fra helsepersonellets side.

 

På bakgrunn av klagerens anførsler bemerker nemnda avslutningsvis at den behandler klager over rett til behandling i utlandet på grunn av manglende kompetanse, jf prioriteringsforskriften § 3. Dersom klageren reelt sett har innvendinger til ventelister og fristfastsettelse, er det etter prioriteringsforskriften § 4 spesialisthelsetjenesten som skal fastsette en frist for når medisinsk forsvarlighet krever at spesialisthelsetjenesten senest må yte helsehjelp til vedkommende pasient for å oppfylle pasientens rettighet og klagemulighet.

 

Dersom en pasient er uenig i den vurderingen spesialisthelsetjenesten foretar, kan pasienten klage til Helsetilsynet i fylket, jf prioriteringsforskriften § 7 annet ledd. Det ligger derfor utenfor nemndas kompetanse å vurdere frister for behandling. Nemnda kan for øvrig ikke se at klageren har fått fastsatt en slik frist.

 

Klagen har etter dette ikke ført frem.

 

Nemnda har på denne bakgrunn truffet slikt

 

VEDTAK:

 

Helse Sør-Øst RHFs vedtak av 13. desember 2007 stadfestes.

 

 

 

Oslo, 5. mai 2008