Vedtak

07/116

DISPENSASJONS- OG KLAGENEMNDA FOR BEHANDLING I UTLANDET

The Norwegian Governmental Appeal Board regarding medical treatment abroad

 

 

 

 

  

 

NEMNDVEDTAK

 

 

 

Rettslig grunnlag for nemndas vedtak er lov 2. juli 1999 nr. 63 om pasientrettigheter (pasientrettighetsloven) §§ 2-1 og 7-2, jf. forskrift 1. desember 2000 nr. 1208 om prioritering av helsetjenester, rett til  nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten, rett til behandling i utlandet og om dispensasjons- og klagenemnd.

Diagnose:

 

Tumor cerebri (hjernesvulst).

 

Pasientens status i dag:

 

Har fått behandling i utlandet.

 

Ønsket behandling:

 

Behandling for hjernesvulst ved X sykehus i Kina.

 

Sakens bakgrunn:

 

Helse Nord RHF har 1. oktober 2007 avslått søknaden til A, representert ved foreldrene B og C, om behandling for hjernesvulst ved X sykehus i Kina. Avslaget var begrunnet med at det fantes forsvarlig behandling for klageren i Norge. Helse Nord RHF har videre uttalt at behandlingen i Kina ikke var vitenskapelig dokumentert. 

 

Klageren er en --- år gammel mann som fikk påvist hjernesvulst i 2006. Det fremgår av brev av 31. august 2007 fra overlege D at han har blitt operert ved en partiell reseksjon (operativ delvis fjerning) av tumor i juni 2006. Høsten 2006 fikk han strålebehandling med Temodal i Norge. Han fikk tilbud om palliativ (lindrende) kjemoterapi dersom svulsten skulle utvikle seg videre.

 

Klageren reiste ------- til X sykehus i Kina for behandling for hjernesvulsten der. Behandlingen varte i to måneder.

 

Klageren har anført:

 

I brev av 12. november 2007 har klageren ved foreldrene anført at klageren fikk behandling i Kina fordi han ikke hadde fått tilbud om mer behandling i Norge. Klageren bestemte seg da for å finne alternative former for behandling. Klagerens muligheter for overlevelse ved behandling i Norge var tre prosent. Sykehuset i Kina hadde uttalt at mulighetene for overlevelse var 50 prosent. Dette var en betydelig forskjell. Det kunne ikke være kompetanse til å behandle ham i Norge når det kun var tre prosent mulighet for overlevelse. 

 

Behandlingen måtte være forsvarlig når mennesker fra hele verden forsøkte denne behandlingsmetoden. Klageren har vedlagt artikler som omhandler sykehuset og som etter klagerens vurdering viser at behandlingen er forsvarlig. Klageren stiller spørsmål ved hvem som avgjør om en behandling er akseptert dersom man ikke er villig til å se på behandlingsformer og resultater. Det er ikke klart hva tilstrekkelig vitenskapelig dokumentert betyr.

 

Klageren har videre vist til pasientrettighetsloven § 2-1 fjerde ledd om frist og femte ledd om adekvat medisinsk tilbud.

 

Helse Nord RHF har anført:

 

I oversendelse til nemnda av 14. desember 2007 har Helse Nord RHF ikke funnet grunnlag for å endre sitt tidligere vedtak.

 

Helse Nord RHF har uttalt at klageren ikke hadde rett til behandling i utlandet da det fantes et anerkjent behandlingstilbud i Norge. Helse Nord RHF har videre uttalt at behandlingen i Kina ikke var vitenskapelig dokumentert.

 

Nemndas vurdering:

 

For å ha rett til behandling i utlandet, må følgende vilkår være oppfylt:

 

-          Pasienten må ha rett til nødvendig helsehjelp, jf. pasientrettighetsloven § 2-1 og prioriteringsforskriften § 2.

 

-          Helsehjelp kan ikke ytes i Norge fordi det ikke finnes et adekvat medisinsk tilbud, jf.  pasientrettighetsloven § 2-1 femte ledd. Pasienten kan ikke få helsehjelp i Norge fordi behandling ikke kan utføres forsvarlig etter akseptert metode, jf. prioriteringsforskriften § 3 første ledd.

 

-          Den ønskede helsehjelpen i utlandet må utføres forsvarlig av tjenesteyter i utlandet etter akseptert metode, jf. prioriteringsforskriften § 3 første ledd.

 

Enkeltpasienter med sjeldne sykdomstilstander kan i spesielle tilfeller få eksperimentell eller utprøvende behandling i utlandet selv om vilkårene i prioriteringsforskriften § 2 første ledd nr. 2 og § 2 tredje ledd ikke er oppfylt, jf prioriteringsforskriften § 3 annet ledd.

 

Det fremgår av merknadene til prioriteringsforskriften § 3 at det er forutsatt at ordningen etter pasientrettighetsloven skal praktiseres på lik linje med tidligere ordning etter folketrygdloven. Et av de grunnleggende vilkårene for at det skulle kunne ytes bidrag til behandling i utlandet etter tidligere forskrift, var at det var manglende medisinsk kompetanse ved norske sykehus. Nemnda legger tilsvarende innhold til grunn for forståelsen av uttrykket ”ikke finnes et adekvat medisinsk tilbud i riket” i pasientrettighetsloven § 2-1 femte ledd, jf. prioriteringsforskriften § 3 første ledd.

 

Hovedspørsmålet for nemnda er om det finnes medisinsk kompetanse som kan tilby forsvarlig behandling etter akseptert metode for klagerens hjernesvulst i Norge. 

 

Nemnda har kommet til at det er tilfelle.

 

Det vises til at forsvarlig behandling for hjernesvulst etter nemndas vurdering tilbys i alle helseregioner i Norge. Hjernesvulst behandles ved kirurgi, strålebehandling, kjemoterapi eller medikamentell behandling.

 

Nemnda kan heller ikke se at det foreligger særlige forhold ved klageren som skulle tilsi at norsk helsepersonell ikke har kompetanse til å foreta forsvarlig behandling etter akseptert metode. Slik nemnda ser det, er behandlingen i Norge også i samsvar med internasjonalt akseptert metode. 

 

Nemnda ser at behandlingen av klagerens hjernesvulst har vært vanskelig. Nemnda kan imidlertid ikke se at det ikke finnes forsvarlig behandling i Norge fordi behandlingen har vært vanskelig og prognosen har vært dårlig. Selv om klageren ikke har blitt helbredet av behandlingen her, finnes det etter nemndas syn uansett kompetanse til behandling av klagerens hjernesvulst i Norge.

 

Klageren har uttalt at sykehuset i Kina hadde kommet til at det var 50 prosent sannsynlighet for at han ville overleve sykdommen etter behandlingen der. I Norge hadde leger uttalt at det kun var tre prosents sjanse for overlevelse. Nemnda kan ikke på dette grunnlaget se at det er holdepunkt for at man på sykehuset i Kina har en medisinsk kompetanse til behandling av hjernesvulst som man ikke har i Norge. Nemnda bemerker videre at mulighet for overlevelse blant annet vil variere etter svulstens type, pasientens alder og allmenntilstand.

 

Klageren har vedlagt en journal fra sykehuset i Kina som viser hvilken behandling han har fått og avisartikler om andre som har fått behandling ved sykehuset. Nemnda er ikke kjent med vitenskapelig dokumentasjon som viser at behandlingen i Kina kan bedre klagerens helsetilstand, se prioriteringsforskriften § 3 jf § 2 der det fremgår at et vilkår for rett til nødvendig helsehjelp er at pasienten kan ha forventet nytte av helsehjelpen. Nemnda bemerker at ”forventet nytte” betyr at det skal foreligge god vitenskapelig dokumentasjon for at pasientens helsetilstand kan forandres til det bedre ved den medisinske behandlingen. Etter nemndas syn er både virkning, risiko og bivirkninger ved behandlingen udokumentert. Det vises til at resultatene ikke er dokumentert i kliniske studier av tilstrekkelig kvalitet og varighet for den pasientgruppen klageren tilhører. Vurderingen av at det ikke foreligger forventet nytte, er slik nemnda ser det i samsvar med oppfatninger i internasjonal medisin.

 

Etter nemndas vurdering er klagerens hjernesvulst ikke en sjelden sykdomstilstand i forskriftens forstand, så heller ikke § 3 annet ledd kan gi klageren rett til å få dekket utgifter til behandling i utlandet i dette tilfellet.   

 

Klagen har etter dette ikke ført frem.

 

Nemnda har på denne bakgrunn truffet slikt

VEDTAK:

 

 

Helse Nord RHFs vedtak av 1. oktober 2007 stadfestes.

 

 

Oslo, 15. februar 2008