Vedtak

08/88

KLAGENEMNDA FOR BEHANDLING I UTLANDET

The Norwegian Governmental Appeal Board regarding medical treatment abroad

VEDTAK

3. NOVEMBER

Sakens bakgrunn:

Kontoret for sykebehandling i utlandet, Helse Sør-Øst RHF, har 17. juni 2008 avslått søknaden av 23. mai 2008 om ablasjonsbehandling (radiobølgebehandling av ledningsveier til hjertet) for atrieflimmer i utlandet. Avslaget var begrunnet med at det fantes adekvat medisinsk tilbud i Norge. Saken ble oversendt nemnda 5. august 2008.

Klageren er en ---- år gammel mann. I 2005 fikk han paroksystisk (anfallspreget) atrieflimmer, som senere har utviklet seg til kronisk atrieflimmer. -------- mot blodoverføring.

Klageren ble av lege ved ----, Sykehuset X, henvist til Y sykehus for behandling av sin kroniske atrieflimmer.

Overlege B ved ----, X sykehus, har i brev av 29. august 2007 uttalt at pasienten har kronisk atrieflimmer. Et inngrep vil derfor sannsynligvis bli omfattende og det vil trolig være behov for blodoverføringer. Pasienten har ikke ønsket blodoverføringer, og sykehuset har derfor ikke kunnet tilby ham behandling. Overlege B har i brev av 2. juni 2008 uttalt at dersom pasienten ikke hadde motsatt seg blodoverføringer har X sykehus kompetanse til å utføre ablasjonsbehandling. Overlege C har i epikrise av 7. november 2007 uttalt at Z sykehus ikke ville ha utført ablasjonsbehandling uten mulighet for blodoverføringer.

Klageren har tatt kontakt med HjerteCenter Varde i Danmark. Han har fått opplyst at dersom han aksepterte den økte risikoen som nektelse av blodoverføringer innebar så kunne de behandle ham. 

Klageren har anført:

I brev av 2. juli 2008 har klageren anført at det ikke finnes et adekvat medisinsk tilbud for ham i Norge. Klageren har vist til brev fra overlege B hvor det fremkommer at sykehuset ikke kan tilby ablasjonsbehandling uten blodoverføring. Videre at overlege B har uttalt at dersom han fikk tilbud om ablasjonsbehandling uten blodoverføring et annet sted, herunder i utlandet, kunne klageren søke helseforetaket om dekning av utgifter til slik behandling.

Ved HjerteCenter Varde i Danmark vil han få forsvarlig behandling av sin atrieflimmer. Han har vist til at klinikken gjennomfører cirka 1200 operasjoner i året.

Kontoret for sykebehandling i utlandet, Helse Sør-Øst RHF har anført:

I oversendelse til nemnda av 5. august 2008 har Kontoret for sykebehandling i utlandet ikke funnet grunnlag for å endre sitt tidligere vedtak.

Kontoret for sykebehandling i utlandet har uttalt at det finnes kompetanse til å behandle klageren i Norge. Klageren har fått tilbud om operasjon, men overlege B har uttalt at fordi klageren har motsatt seg blodoverføring kan operasjonen ikke gjennomføres.

Kontoret for sykebehandling i utlandet har videre vist til pasientrettighetsloven § 4-9 første ledd om en pasients rett til å nekte å motta blod på grunn av alvorlig overbevisning. Kontoret for sykebehandling i utlandet har uttalt at det ligger utenfor deres område å ta stilling til om klageren har fått oppfylt sine rettigheter etter § 4-9 første ledd og har bedt ham om å ta kontakt med Helsetilsynet i fylket.

Nemndas vurdering:

Hovedspørsmålet for nemnda er om det finnes medisinsk kompetanse som kan tilby forsvarlig behandling etter akseptert metode for klagerens atrieflimmer i Norge, jf. prioriteringsforskriften § 3 første ledd.

Nemnda har kommet til at det er tilfellet.

Det vises til at nemnda i flere tidligere vedtak har kommet til at det finnes forsvarlig behandling for atrieflimmer i Norge, senest i vedtak av 15. februar 2008 (sak 08/2). Det vises videre til at overlege B ved X sykehus har uttalt at sykehuset har kompetanse til å behandle atrieflimmer og utføre ablasjonsbehandling, og nemnda deler denne vurderingen. Etter nemndas vurdering foreligger det heller ingen særtrekk ved klagerens medisinske tilstand som skulle tilsi at norsk helsepersonell ikke har kompetanse til å foreta behandling etter akseptert metode i Norge. Etter nemndas vurdering er metodene for behandling av atrieflimmer i Norge også i samsvar med internasjonalt aksepterte metoder.

Nemnda finner grunn til å bemerke at det fremgår av pasientrettighetsloven § 4-9 første ledd at en pasient på grunn av alvorlig overbevisning har rett til å nekte å motta blod. I merknadene til paragrafens første ledd fremgår det at: ”helsepersonellet skal respektere pasientens selvbestemmelsesrett når det gjelder reservasjon mot å motta blod eller blodprodukter, selv om dette medfører at pasienten ikke får en optimal behandling og at behandlingen i ytterste konsekvens kan medføre at pasienten dør.” Dersom klageren mener at han ikke har fått oppfylt sine rettigheter etter § 4-9 første ledd, så er dette forhold som ligger utenfor det nemnda skal ta stilling til.

Etter pasientrettighetsloven § 7-1 kan klageren anmode den som yter helsehjelpen om at rettigheter etter pasientrettighetsloven blir oppfylt, herunder rettigheter etter § 4-9 første ledd. Dersom anmodningen om oppfyllelse ikke tas til følge, kan saken eventuelt bringes inn for Helsetilsynet i fylket, jf. pasientrettighetsloven § 7-2. Nemnda bemerker videre at det er det enkelte regionale helseforetaks ansvar å organisere og sikre den enkelte pasient et forsvarlig tilbud om helsehjelp.

Det er derfor etter nemndas vurdering ikke manglende kompetanse som er årsaken til at klageren ikke har fått tilbud om den ønskede behandlingen uten blodoverføringer i Norge.

Klagen har etter dette ikke ført frem.

Vedtaket er enstemmig.

Konklusjon:

Helse Sør-Øst RHFs vedtak av 17. juni 2008 stadfestes