Vedtak

KLAGENEMNDA FOR BEHANDLING I UTLANDET

The Norwegian Governmental Appeal Board regarding medical treatment abroad

VEDTAK

3. NOVEMBER 2008

Sakens bakgrunn:

Kontoret for sykebehandling i utlandet, Helse Sør-Øst RHF, har 12. august 2008 avslått søknaden av 8. august 2008 om vurdering og behandling av klagerens lungesykdom, herunder lungetransplantasjon, i utlandet. Avslaget var begrunnet med at det fantes adekvat medisinsk tilbud for klageren i Norge. Saken ble oversendt nemnda 23. september 2008.

A er en ---- år gammel mann. Han har emfysem med fibrose (lungesykdom med tap av fungerende lungevev) og respirasjonssvikt, samt alfa 1-antitrypsinmangel (en arvelig sykdom som kan føre til økt bindevevsdannelse i lever og lunger, og som kan medføre utvikling av kroniske lever- og lunge sykdommer). Han har vært plaget med kraftig bronkitt siden barndommen. I ---- fikk klageren diagnosen emfysem, han har siden gått til regelmessige kontroller ved ----- ved Y sykehus. Han er avhengig av oksygen og har problemer med å gå lenger enn 10 til 15 meter. 

I ---- gjennomførte han volumreduserende kirurgi (volumreduserende kirurgi består i å skjære bort de største lungeblærene, slik at resten av lungene skal kunne fungere bedre) ved X sjukhuset ---- i Sverige. Etter operasjonen ble han betydelig bedre, men etter cirka to år ble han igjen dårligere. Han har hatt flere rehabiliteringsopphold uten vedvarende effekt.

Overlege B ved-----, Z sykehus, har i epikrise av 22. mars 2007 uttalt at klageren ikke var egnet for lungetransplantasjon. Utredningen viste blant annet at klageren hadde lett forhøyet trykk i lungearterie, koronarsykdom (sykdom som har med hjertets kransårer å gjøre) og noe redusert bevegelighet i hjerteskilleveggen og ytre vegg venstre hjertekammer. Årsaken til at klageren ikke fikk tilbud om lungetransplantasjon var at han hadde passert veiledende aldersgrense, at han hadde en viss hjerteaffeksjon, samt at han tidligere hadde blitt operert med volumreduserende kirurgi.

Overlege C ved Æ sykehus, har på vegne av klageren, i brev av 26. mai 2008 søkt om vurdering og behandling av klagerens lungesykdom ved X sjukhuset i ----. Han har uttalt at undersøkelsen av klageren i oktober 2007 ikke viste noen akutt hjertelidelse, hjerteinfarkt eller lungeemboli (blodpropp). Det ble påvist hurtig hjerterytme og symptomer forenlig med anginasmerter.

I brev av 28. september 2008 har klageren kommet med tilleggskommentarer.

Klageren har anført:

I brev av 7. september 2008 har klageren anført at det ikke finnes et adekvat medisinsk tilbud for ham i Norge. Han ønsker en ny vurdering av sin helsetilstand av et nøytralt sykehus i utlandet. Årsaken til at han ikke har fått tilbud om lungetransplantasjon i Norge er hans alder.

Det er urimelig at han i Norge ikke har fått tilbud om nødvendig behandling.

Transplantasjonskapasiteten i Norge er ikke god nok. Han har dårlig livskvalitet, og han bruker både lunge- og hjertemedisiner, uten særlig effekt. En lungetransplantasjon kan føre til at han kan fungere bedre i hverdagen.

Kontoret for sykebehandling i utlandet, Helse Sør-Øst RHF har anført:

I oversendelse til nemnda av 23. september 2008 har Kontoret for sykebehandling i utlandet ikke funnet grunnlag for å endre sitt tidligere vedtak.

Kontoret for sykebehandling i utlandet har uttalt at det finnes kompetanse til å behandle klageren i Norge. Selv om sykdommen ikke kan behandles betyr ikke det at det ikke finnes kompetanse til å behandle klageren i Norge.

Årsaken til at klageren ikke har fått lungetransplantasjon var at det ikke var indikasjon for en slik operasjon, og ikke på grunn av manglende kompetanse i Norge.

Nemndas vurdering:

Hovedspørsmålet for nemnda er om det finnes medisinsk kompetanse som kan tilby forsvarlig vurdering og behandling etter akseptert metode for klagerens lungesykdom, herunder lungetransplantasjon, i Norge, jf. prioriteringsforskriften § 3 første ledd. 

Nemnda har kommet til at det er tilfellet.

Det vises til at vurdering og behandling av klagerens lungesykdom kan tilbys ved alle  større sykehus i Norge. Vurdering av om det skal foretas en lungetransplantasjon utføres ved Lungemedisinsk avdeling, Z sykehus. Z sykehus har lang og bred erfaring med vurdering og gjennomføring av lungetransplantasjoner. Etter nemndas syn oppfyller den vurdering og behandling som tilbys ved Rikshospitalet og den spisskompetansen som finnes her vilkåret om forsvarlig vurdering og behandling etter akseptert metode i dette tilfellet.

Nemnda bemerker videre at vurdering og behandling av klagerens lungesykdom, herunder lungetransplantasjon, tilbys i Norge dersom spesialisthelsetjenesten etter en konkret vurdering av pasienten kommer til at behandlingen vil gi forventet nytte for denne pasienten. Med dette menes at det skal foreligge god vitenskapelig dokumentasjon for at pasientens situasjon kan forandres til det bedre ved den medisinske behandlingen. Klageren fikk ikke tilbud om lungetransplantasjon i Norge, da overlege B kom til at klageren ikke var egnet for lungetransplantasjon. Årsaken til dette var at klageren hadde passert veiledende aldersgrense, han hadde en viss hjerteaffeaksjon, og han hadde tidligere blitt operert med volumreduserende kirurgi. Etter nemndas vurdering er det ikke manglende kompetanse som er årsaken til at klageren ikke har fått tilbud om den ønskede behandlingen i Norge. Etter nemndas syn er også metodene for vurdering og behandling i Norge i samsvar med internasjonalt aksepterte metoder.

Klageren har uttalt at han ønsker en ny vurdering i utlandet. Dersom anførselen skal forstås slik at det ønskes en ny vurdering etter pasientrettighetsloven § 2-3 om fornyet vurdering av helsetilstand, bemerker nemnda at denne bestemmelsen ikke gir rett til ny vurdering i utlandet. Det vises til at dette fremgår av Rundskriv IS-12/2004 fra Sosial- og helsedirektoratet, jf. merknadene til § 2-3. Som det fremgår over, er nemnda videre av den oppfatning at det finnes kompetanse i Norge både til vurdering og behandling av sykdommen, så heller ikke pasientrettighetsloven § 2-1 femte ledd gir i dette tilfellet rett til vurdering og eventuelt videre behandling i utlandet. 

Dersom klageren mener at han ikke har fått tilbud om nødvendig helsehjelp i Norge, så er dette forhold som ligger utenfor det nemnda skal ta stilling til. Etter pasientrettighetsloven § 7-1 kan klageren anmode den som yter helsehjelpen om at rettigheter etter pasientrettighetsloven blir oppfylt. Dersom anmodningen om oppfyllelse ikke tas til følge, kan saken eventuelt bringes inn for Helsetilsynet i fylket, jf. pasientrettighetsloven § 7-2. Nemnda bemerker videre at det er det enkelte regionale helseforetaks ansvar å organisere og sikre den enkelte pasient et forsvarlig tilbud om helsehjelp.

Klagen har etter dette ikke ført frem.

Vedtaket er enstemmig.

Konklusjon:

Helse Sør-Øst RHFs vedtak av 12. august 2008 stadfestes.