Vedtak

08/115

KLAGENEMNDA FOR BEHANDLING I UTLANDET

The Norwegian Governmental Appeal Board regarding medical treatment abroad

 

 

                                                          

 

VEDTAK

12. DESEMBER 2008

 

 

Sakens bakgrunn:

 

Kontor for utenlandsbehandling, Helse Midt-Norge RHF, har 19. august 2008 avslått søknaden fra A om dekning av utgifter til diagnostikk og behandling av ME i Brussel, Belgia.

 

Avslaget er begrunnet med at det finnes et adekvat medisinsk tilbud for klageren i Norge. Kontor for utenlandsbehandling har vist til nemndas tidligere vedtak. Kontor for utenlandsbehandling har videre vist til at behandlingen i Brussel er utprøvende eller eksperimentell behandling. Saken ble oversendt Klagenemnda ved brev av 7. oktober 2008.

 

Klageren er en --- år gammel kvinne som fikk diagnosen ME i 1999. Klageren ønsker nå behandling for sykdommen av professor dr. De Meirleir i Brussel. 

 

Klageren har anført:

 

I brev av 7. september 2008 har klageren anført at avslaget ikke er riktig. Behandlingstilbudet i Norge er utilstrekkelig. Norge har ikke noe tilbud til ME-pasienter, og dersom det finnes et slikt tilbud vil hun gjerne få informasjon om det. Klageren stiller spørsmål ved om tilbud holdes skjult for pasienter for å spare penger.

 

Behandlingen til professor dr. De Meirleir er ikke eksperimentell behandling. Professor dr. De Meirleir har forsket på ME i 18 år og kan diagnostisere ME med 95 prosent sikkerhet. I Norge har helsevesenet uttalt at det ikke kan stilles diagnose på ME ved prøvetaking. Det norske helsevesenet burde ta kontakt med professor dr. De Meilleir eller andre fagfolk i utlandet som kan mer om ME enn man kan i Norge. Klageren kan eventuelt også skaffe frem mer informasjon om flere behandlingsmuligheter i utlandet.

 

Klageren har subsidiært anført at ME er en sjelden sykdomstilstand og at hun har rett til behandling i utlandet etter prioriteringsforskriften § 3 annet ledd. 

 

Kontor for utenlandsbehandling har anført:

 

Kontor for utenlandsbehandling har ikke funnet grunnlag for å endre sitt tidligere vedtak.

 

Kontor for utenlandsbehandling har vist til at det behandlingstilbudet som finnes i Norge er det eneste anerkjente behandlingstilbudet for CFS/ME i dag. Behandlingen i av professor dr. De Meirleir i Brussel er heller ikke vitenskapelig dokumentert behandling. Kontor for utenlandsbehandling har vist til et brev fra Helsedirektoratet av 10. juni 2008 der det fremgår at behandlingen er eksperimentell eller utprøvende.

 

Nemndas vurdering:

 

Hovedspørsmålet for nemnda er om det finnes medisinsk kompetanse som kan tilby forsvarlig diagnostikk og behandling etter akseptert metode for klagerens ME i Norge,   jf. prioriteringsforskriften § 3 første ledd. 

 

Nemnda har kommet til at det er tilfellet.

 

Det vises til at nemnda i tidligere vedtak, senest i vedtak av 20. august 2008 (sak 08/79/azh) har kommet til at det finnes kompetanse til forsvarlig behandling etter akseptert metode for ME i Norge, blant annet ved Haukeland Universitetssykehus. Etter nemndas syn foreligger det ikke i denne saken opplysninger som tilsier et endret syn på dette spørsmålet. Nemnda kan heller ikke se at det foreligger spesielle særtrekk ved klagerens lidelse som skulle tilsi at norsk helsepersonell ikke har kompetanse til å foreta forsvarlig diagnostikk og behandling etter akseptert metode.

 

Det vises videre til rapport av 9. juni 2006 utarbeidet av Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, med gjennomgang av det vitenskapelige grunnlaget for diagnostikk og behandling av kronisk utmattelsessyndrom, og til Sosial- og helsedirektoratets rapport av mars 2007 om Sosial- og helsetjenester til pasienter med kronisk utmattelsessyndrom/myalgisk encefalopati. Etter nemndas vurdering fremgår det av rapporten at det finnes kompetanse til forsvarlig diagnostikk og behandling for sykdommen i Norge. Det fremgår av rapportene at ME ikke kan bekreftes ved spesifikke tester. Diagnosen er en eksklusjonsdiagnose, og det vil si at diagnosen ikke kan stilles før andre aktuelle differensialdiagnoser som kan forklare tilstanden er utelukket. I tillegg må et karakteristisk sykdomsbilde foreligge.

 

Nemnda finner videre grunn til å bemerke at mangel på tilbud som kan helbrede klageren ikke i seg selv gir grunnlag for å konstatere manglende kompetanse. De behandlingsformene som har best dokumentert effekt ved kronisk utmattelsessyndrom er kognitiv atferdsterapi (CBT) og gradert treningsterapi (GET). Slik behandling finnes det kompetanse til å tilby i Norge.

 

Etter nemndas vurdering er metodene for diagnostikk og behandling av ME i Norge også i samsvar med internasjonalt aksepterte metoder.

 

Nemnda bemerker videre at det er kun når det ikke finnes forsvarlig behandling i Norge at det må foretas en vurdering av om behandlingen i utlandet er forsvarlig etter akseptert metode, jf. § 3 første ledd annet punktum. På bakgrunn av klagerens anførsler finner nemnda uansett grunn til å bemerke at det foreløpig ikke foreligger kontrollerte studier som dokumenterer positive resultater og eventuelle bivirkninger av dr. De Meirleirs diagnostiske test eller behandling, og dette bekrefter også Helsedirektoratet i brev av 10. juni 2008. Helsedirektoratet har videre uttalt at slik eksperimentell eller utprøvende behandling ikke faller inn under ordningen for behandling i utlandet.

 

Det kan gis rett til eksperimentell eller utprøvende behandling i utlandet i spesielle tilfeller der det foreligger en sjelden sykdomstilstand, jf. prioriteringsforskriften § 3 annet ledd. Etter nemndas vurdering har klageren ikke en sjelden sykdomstilstand i forskriftens forstand. Det vises til at det kun kan gis rett til behandling etter denne bestemmelsen når det ikke er kompetanse i Norge, noe nemnda mener at det er. Nemnda kan heller ikke se at klageren har en sjelden sykdom eller at dette er et særskilt sykdomstilfelle, som er ytterligere vilkår for at det kan gis rett til behandling i utlandet etter denne bestemmelsen. 

 

Klagen har etter dette ikke ført frem.

 

Vedtaket er enstemmig.

 

Overlege Tone Ikdahl meldte før møtet forfall på grunn av uforutsette omstendigheter. Vararepresentant overlege Jürgen Geisler hadde ikke mulighet til å møte i hennes sted. Det var heller ikke mulig å finne en annen dato i desember eller i begynnelsen av januar hvor alle kunne møte.

 

Nemnda skal i utgangspunktet bestå av fem medlemmer, jf. prioriteringsforskriften § 10 første ledd. I spesielle tilfeller er det tilstrekkelig at nemndas leder og to av de øvrige medlemmene deltar i avgjørelsen, jf. § 10 annet ledd. Nemnda har kommet til at nemnda i dette tilfellet har kompetanse til å fatte vedtak selv om kun fire medlemmer deltar ved avgjørelsen. Nemnda har lagt vekt på at det ikke i denne saken foreligger spesielle forhold som tilsier at det er nødvendig at også overlege Tone Ikdahl møter. Nemnda har også tidligere fattet vedtak i tilfeller der et medlem på grunn av uforutsette omstendigheter ikke har kunnet møte, og det må etter nemndas syn være anledning til det i et tilfelle som dette. 

 

 

Konklusjon:

 

Helse Midt-Norge RHFs vedtak av 19. august 2008 stadfestes.