Vedtak

08/122

KLAGENEMNDA FOR BEHANDLING I UTLANDET

The Norwegian Governmental Appeal Board regarding medical treatment abroad

 

 

                                                          

 

VEDTAK

12. DESEMBER 2008

 

 

Sakens bakgrunn:

 

Helse Nord RHF har 6. oktober 2008 avslått søknaden fra klagerens lege om behandling for aortaaneurisme (sykelig utposing av aorta (hovedpulsåren))  i Tyskland. Avslaget var begrunnet med at det fantes adekvat medisinsk tilbud for klageren i Norge, jf. pasientrettighetsloven § 2-1 femte ledd. Saken ble oversendt Klagenemnda ved brev av 27. oktober 2008.

 

Klageren er en --- år gammel mann som har thoraco-abdominalt aortaaneurisme (utposing av hovedpulsåren som starter i brysthulen og går ned i bukhulen). Klagerens lege har 15. september 2008 på vegne av klageren søkt om behandling i Tyskland. Søknaden er begrunnet med at klageren ikke har fått tilbud om operasjon i Norge.

 

Det fremgår av journalnotat av 7. november 2007 at klageren har blitt vurdert ved X sykehus som kom til at det for klageren ikke var aktuelt med en operasjon, og at forholdene heller ikke lå til rette for et stengraft (en rørformet protese som brukes for å holde blodårer åpne) i bukaorta. Det fremgår videre av brev av 27. februar 2008 fra Y sykehus at klageren har blitt vurdert der. Overlege ved Kirurgisk klinikk, C, har uttalt at forholdene ikke lå til rette for endovaskulær behandling (behandling fra innsiden av blodåren) av det thoracale aneurismet. Det var heller ikke indikasjon for stengraftbehandling av det abdominale aneurismet da aneurismet startet rett under nyrearteriene. Endovaskulær behandling var derfor ikke teknisk mulig for noen av aneurismene. Inngrepets størrelse tilsa også at det var stor fare for at pasienten ikke ville overleve en slik operasjon eller at han ville kunne få alvorlige komplikasjoner.

 

I brev av 27. desember 2007 har professor og seksjonsoverlege D ved Z sykehus uttalt at det ikke var aktuelt med kirurgisk behandling av pasienten da det var minst 30 prosent risiko for død og 15 til 20 prosent risiko for lammelser ved et eventuelt inngrep. Han har videre i brev av 10. november 2008 uttalt at de ikke har sett pasienten ved Z sykehus, men har vurdert hans sak på grunnlag av bilder. Han kan ikke se at det er opplysninger i saken som berettiger behandling av eksperimentell karakter i utlandet. Seksjonsoverlege E ved Z sykehus har i brev av 14. november 2007 uttalt at det beste for denne pasienten vil være fortsatt konservativ behandling.

 

Klageren har anført:

 

I klage av 9. oktober 2008 har lege B på vegne av klageren anført at det ikke fantes kompetanse verken ved X sykehus, Y sykehus eller ved Z sykehus. Klageren hadde i flere år blitt forespeilet en operasjon, men så fikk han beskjed om at man ikke kunne operere ham lenger. Kompetansen til å vurdere og behandle klageren finnes i Tyskland. Han har bedt om at det settes fokus på pasientens beste og ikke på Norges kompetanse.  

 

Helse Nord RHF har anført:

 

Helse Nord RHF har ikke funnet grunnlag for å endre sitt tidligere vedtak. Helse Nord RHF har vist til at det ikke er manglende kompetanse men en helhetlig medisinsk vurdering av pasienten som lå til grunn for avslaget om operasjon fra tre universitetssykehus i Norge.

 

Nemndas vurdering:

 

Hovedspørsmålet for nemnda er om det finnes medisinsk kompetanse som kan tilby forsvarlig vurdering og behandling etter akseptert metode for klagerens thoracale og abdominale aortaaneurisme i Norge, jf. prioriteringsforskriften § 3 første ledd. 

 

Nemnda har kommet til at det er tilfellet.

 

Det vises til at aortaaneurismer, herunder thoracale og abdominale aortaaneurismer, behandles ved alle regionsykehus i Norge. Nemnda kan ikke se at det for denne klageren er særlige forhold som tilsier at det ikke er kompetanse til å vurdere og behandle ham i Norge. 

 

Nemnda bemerker videre at kirurgisk behandling av aortaaneurismer tilbys i Norge dersom spesialisthelsetjenesten etter en konkret vurdering av pasienten kommer til at behandlingen vil gi forventet nytte for denne pasienten. Med dette menes at det skal foreligge god vitenskapelig dokumentasjon for at pasientens situasjon kan forandres til det bedre ved den medisinske behandlingen. Dersom spesialisthelsetjenesten er av den oppfatning at pasienten ikke vil ha forventet nytte av behandlingen, er det ikke rett til slik helsehjelp verken i Norge eller utlandet, jf. prioriteringsforskriften § 2 om rett til nødvendig helsehjelp.

 

Årsaken til at klageren ikke fikk tilbud om operasjon i Norge var at behandlende leger kom til at det på grunn av klagerens helsetilstand ikke var forsvarlig. Det vises til at klageren har vært vurdert ved X sykehus, Y sykehus og Z sykehus, og alle tre sykehus kom til at det ikke var indikasjon for operasjon av klageren. Nemnda bemerker at professor og seksjonsoverlege D ved Z sykehus har uttalt at det ikke var aktuelt med kirurgisk behandling av pasienten da det var minst 30 prosent risiko for død og 15 til 20 prosent risiko for lammelser ved et eventuelt inngrep. Leger ved Z sykehus var av den oppfatning at det beste for pasienten ville være fortsatt konservativ behandling, og nemnda kan ikke se at det at klageren ikke fikk et tilbud om operasjon i dette tilfellet viser at det er manglende kompetanse til å vurdere og behandle klageren i Norge. Etter nemndas syn er videre metoder for vurdering og behandling i Norge i samsvar med internasjonalt aksepterte metoder.

 

Klageren har bedt om at det settes fokus på pasientens beste og ikke Norges kompetanse. Nemnda bemerker kort at det er et vilkår for rett til dekning av utgifter til behandling i utlandet at det ikke finnes kompetanse til forsvarlig vurdering og behandling etter aksepterte metoder i Norge.

 

Klagen har etter dette ikke ført frem.

 

Vedtaket er enstemmig.

 

Overlege Tone Ikdahl meldte før møtet forfall på grunn av uforutsette omstendigheter. Vararepresentant overlege Jürgen Geisler hadde ikke mulighet til å møte i hennes sted. Det var heller ikke mulig å finne en annen dato i desember eller i begynnelsen av januar hvor alle kunne møte.

 

Nemnda skal i utgangspunktet bestå av fem medlemmer, jf. prioriteringsforskriften § 10 første ledd. I spesielle tilfeller er det tilstrekkelig at nemndas leder og to av de øvrige medlemmene deltar i avgjørelsen, jf. § 10 annet ledd. Nemnda har kommet til at nemnda i dette tilfellet har kompetanse til å fatte vedtak selv om kun fire medlemmer deltar ved avgjørelsen. Nemnda har lagt vekt på at det ikke i denne saken foreligger spesielle forhold som tilsier at det er nødvendig at også overlege Tone Ikdahl møter. Nemnda har også tidligere fattet vedtak i tilfeller der et medlem på grunn av uforutsette omstendigheter ikke har kunnet møte, og det må etter nemndas syn være anledning til det i et tilfelle som dette.    

 

Konklusjon:

 

Helse Nord RHFs vedtak av 6. oktober 2008 stadfestes.