Vedtak

09/33

KLAGENEMNDA FOR BEHANDLING I UTLANDET

The Norwegian Governmental Appeal Board regarding medical treatment abroad

 

 

                                                          

 VEDTAK

25. MAI 2009

 

 

Sakens bakgrunn:

 

Kontoret for sykebehandling i utlandet, Helse Sør-Øst RHF, har 16. desember 2008 avslått søknaden om behandling for anal inkontinens ved X sykehus i Danmark. Avslaget er begrunnet med at det finnes adekvat medisinsk kompetanse til å behandle klageren i Norge. Saken ble oversendt Klagenemnda ved brev av 9. mars 2009.

 

Klageren er en --- år gammel kvinne som har anal inkontinens. Hun har tidligere fått implantert en permanent pacemaker ved X sykehus. Hun har fått dekket utgiftene til denne behandlingen. Hun har nå søkt om å få dekket utgifter til oppfølging og justering ved X sykehus.

 

Hun ble innkalt til kontroll ved X sykehus den 14. januar 2009. Klagesaken dreier seg nå om hvorvidt klageren skal få refundert utgifter til allerede gjennomført behandling i utlandet. 

 

Nemnda behandlet saken på møtet 20. april 2009. Etter nemndas syn var saken ikke tilstrekkelig opplyst, og nemnda ba sekretariatet om å utrede saken ytterligere.

 

Klageren har anført:

 

I brev av 5. januar 2009 har klageren anført at Y sykehus tidligere har justert pacemakeren og at det har oppstått komplikasjoner etter dette. Ved X sykehus har de lenger og bedre erfaring med denne type behandling og dermed også bedre utgangspunkt for å justere og kontrollere pacemakeren.

 

Kontoret for sykebehandling i utlandets vurdering:

 

Kontoret for sykebehandling i utlandet har ikke funnet grunnlag for å endre sitt tidligere vedtak. Kontoret har vist til at klageren har et adekvat og forsvarlig tilbud om behandling i Norge. Overlege B ved Y sykehus har i brev av 11. februar 2009 til Kontoret for sykebehandling i utlandet uttalt at behandling og oppfølging nå er etablert ved Y sykehus. Det er ingen grunn til at klageren nå bør få dekket utgifter til videre oppfølging og justering av pacemakeren i Danmark. Klageren har et tilbud her.

 

Nemndas vurdering:

 

Spørsmålet for nemnda er om det finnes medisinsk kompetanse som kan tilby forsvarlig behandling etter akseptert metode for klagerens anale inkontinens i Norge, jf. prioriteringsforskriften § 3 første ledd. 

 

Nemnda har kommet til at det finnes kompetanse til forsvarlig behandling av klageren i Norge.

 

Det vises til at det fremgår at klageren nå får behandling og oppfølging på Y sykehus. Overlege B ved Y sykehus har i brev av 11. februar 2009 til Kontoret for sykebehandling i utlandet uttalt at Y sykehus har kompetanse til oppfølging av klageren. Det er nå etablert et forsvarlig tilbud i Norge. Nemnda deler denne vurderingen. Etter nemndas syn oppfyller behandlingen som tilbys ved Y sykehus og den kompetansen som nå finnes der vilkåret om forsvarlig behandling etter akseptert metode i forskriftens forstand. Nemnda bemerker videre at det også finnes kompetanse til forsvarlig behandling ved flere andre regionsykehus i Norge. Det er nå mange pasienter som får slik behandling i Norge, og nemnda kan ikke se at det er særlige forhold ved klageren som tilsier at det ikke finnes kompetanse til forsvarlig behandling for henne i Norge. Slik nemnda ser det, er metoder for oppfølging og behandling i Norge også i samsvar med internasjonalt aksepterte metoder.

 

Nemnda har forståelse for at klageren har et ønske om å bli fulgt opp i Danmark når pacemakeren er implantert der og hun tidligere har fått dekket utgiftene til behandling i Danmark. Det er imidlertid ikke rett til å videreføre behandling i utlandet når det er etablert et forsvarlig tilbud i Norge.

 

Klagen har etter dette ikke ført frem.

 

Vedtaket er enstemmig.

 

 

Konklusjon:

 

Helse Sør-Øst RHFs vedtak av 16. desember 2008 stadfestes.