Vedtak

09/67

The Norwegian Governmental Appeal Board regarding medical treatment abroad

VEDTAK

4. SEPTEMBER 2009

Sakens bakgrunn:

Kontor for utenlandsbehandling, Helse Midt-Norge RHF, har 13. mars 2009 avslått søknad av 20. november 2008 fra klinikkleder B, Kirurgisk klinikk, X sykehus, på vegne av A. Det søkes om dekning av utgifter til gjennomført behandling av høyre håndledd ved Y sykehus, Finland. Avslaget er begrunnet med at det finnes adekvat medisinsk behandlingstilbud for klageren i Norge. Saken ble oversendt Klagenemnda ved brev av 19. juni 2009.

Klageren er en --- år gammel kvinne som tidligere har vært operert ved Z sykehus på grunn av instabilitet i håndleddet. Operasjonen var ikke vellykket, noe som førte til at hun måtte opereres enda en gang. Ny operasjon ble planlagt. Klageren ønsket på grunn av mistillit til det norske helsevesenet ikke ny operasjon i Norge.

Klageren ble operert den 29. desember 2008 ved Y sykehus, Finland. Klagesaken dreier seg derfor om hvorvidt klageren skal få dekket utgifter til allerede gjennomført behandling i utlandet.

Klageren har anført:

Klageren har i brev av 7. april 2009 anført at det ikke finnes et adekvat medisinsk behandlingstilbud i Norge. Som grunnlag for anførselen har hun vist til den gang hun benyttet seg av behandlingstilbudet i Norge. Ved operasjonen ble tommelsener skadet, det ble brukt feil operasjonsmetode og det var store mangler ved pasientinformasjon og journalføring. På grunn av den manglende kompetansen måtte hun opereres en gang til. Det finnes ikke noen spesialister i håndkirurgi i Norge. Det er ortopeder med interesse for overekstremiteter som gjennomfører operasjonene.

Klageren har videre anført at klinikkleder B, som har uttalt at det er kompetanse i Norge, er inhabil. Det var han som ved pasientskadeerstatningssaken samlet informasjon fra opererende sykehus/kirurg og ga sin uttalelse. Dette svekker tilliten til hans upartiskhet i saken.

Kontor for utenlandsbehandlings vurdering:

Kontor for utenlandsbehandling har ikke funnet grunnlag for å endre sitt tidligere vedtak. Kontor for utenlandsbehandling har vist til at overlege Paul Fuglesang ved Ortopedisk avdeling, Sykehuset Levanger, i sakkyndig vurdering av 5. juni 2009 har uttalt at det aktuelle inngrepet uten tvil kunne vært utført i Norge.

Nemndas vurdering:

Spørsmålet for nemnda er om det finnes medisinsk kompetanse som kan tilby forsvarlig behandling etter akseptert metode for klagerens følgetilstand etter dislokasjon av høyre håndledd i Norge, jf. prioriteringsforskriften § 3 første ledd. Dette gjelder både instabilitet i håndleddet og ny operasjon.

Nemnda har kommet til at det finnes kompetanse til forsvarlig behandling av klageren i Norge.

Det vises til at overlege Paul Fuglesang ved Ortopedisk avdeling, Sykehuset Levanger, har uttalt at det finnes kompetanse til å behandle klageren i Norge. Overlege Fuglesang har vist til det finnes kompetanse både ved Håndkirurgisk seksjon, St. Olavs Hospital, og ved Håndkirurgisk seksjon, Ortopedisk avdeling ved Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet. Videre har han vurdert røntgenbildene tatt etter operasjonen i Finland og sammenlignet dem med røntgenbilder tatt før operasjonen. Han er kommet til at dette er et inngrep som uten tvil kunne vært utført ved et sykehus i Norge. Nemnda deler denne vurderingen.

Nemnda bemerker at utøvende håndkirurger i Norge tilhører spesialitetene ortopedisk kirurgi eller plastisk kirurgi. Ved alle universitetssykehus finnes det håndkirurgiske seksjoner. Etter nemndas vurdering er kompetansen i Norge i samsvar med internasjonalt akseptert praksis.

Nemnda tar ikke stilling til om klinikkleder B er inhabil, men bemerker at også overlege Paul Fuglesang er kommet til at det finnes adekvat medisinsk behandlingstilbud for denne klageren i Norge. Det er ikke noe som tyder på at det er grunnlag for å reise tvil ved overlege Fuglesangs habilitet til å avgi uttalelse i saken.

Det fremgår at klageren på grunn av tidligere behandling ved Z sykehus ikke har tillit til at hun vil bli behandlet på en god måte i Norge. Slik nemnda forstår klageren, er dette hovedårsaken til ønsket om behandling i utlandet. Nemnda bemerker at det ikke foreligger kompetansemangel i forskriftens forstand dersom helsevesenet hadde kompetanse til å gi forsvarlig behandling, men denne ikke ble benyttet på grunn av feilvurdering eller feilbehandling fra helsepersonellets side.

Nemnda finner endelig grunn til å bemerke at etter reglene om fritt sykehusvalg kan klageren be om behandling ved andre norske sykehus.

Klagen har etter dette ikke ført frem.

Vedtaket er enstemmig.

Konklusjon:

Helse Midt-Norge RHFs vedtak av 13. mars 2009 stadfestes.