Vedtak

09/95

KLAGENEMNDA FOR BEHANDLING I UTLANDET

 

 

 

 

 

 

VEDTAK

16. NOVEMBER 2009

 

 

Sakens bakgrunn:

 

Helse Nord RHF har 13. august 2009 avslått søknaden fra A om dekning av utgifter til behandling av traktbryst ved X sykehus i Tyskland. Avslaget er begrunnet med at det finnes et adekvat tilbud for klageren i Norge. Saken ble oversendt Klagenemnda ved brev av 9. september 2009.

 

Klageren er en --- år gammel kvinne som har traktbryst. Traktbryst er en medfødt defekt i brystveggen der flere ribben og brystbenet vokser unormalt og danner er fordypning i fremre brystvegg. Det fremgår av brev av 1. juli 2008 fra overlege B, Y sykehus, at klageren de siste tre årene har hatt økende plager, blant annet med smerter midt i brystet ved belastning. Hun har blitt vurdert ved Z sykehus hvor det ble gjort ekkokardiografi med normale funn. Det fremgår videre at hun har fått utført MR ved Æ sykehus med normale funn. Hun har også fått utført myokardscintigrafi (isotopundersøkelse for å kartlegge hjertets funksjon) og arbeids-EKG uten tegn til ischemi (blodmangel). CT angiografi (karrøntgen) ble utført i september 2007 med normale funn. Hun har også vært til utredning ved Ø sykehus som ikke fant muskulære forhold som kunne forklare plagene. Det fremgår videre at det har vært foretatt lungefunksjonsundersøkelser og CT thorax (brystkasse). Ved løpetest er det ikke funnet anstrengelsesutløst bronkospasme (krampe i luftrørenes muskulatur). Hun har også normal spirometri (en uspesifikk test på lungenes belgfunksjon ved hjelp av et spirometer).

 

Det fremgår av kopi av poliklinisk notat av 11. april 2008 fra lege C, Z sykehus, at han var av den oppfatning at klageren ikke ville få mindre smerter etter operasjonen. Klageren ble først satt på venteliste, men etter råd fra overlege D ble hun strøket fra listen. Overlege D mente at det ikke var grunnlag for operasjon i dette tilfellet. Klageren ble deretter vurdert ved Æ sykehus.

 

Klageren ble våren 2009 operert ved Nuss-operasjon (minimal invasiv kirurgi for korreksjon av traktbryst) ved X sykehus i Tyskland. Klagesaken dreier seg derfor nå om hvorvidt klageren har rett til å få refundert utgifter til allerede gjennomført behandling i utlandet.

 

Da saken ikke var tilstrekkelig opplyst med hensyn til tilbudet i Norge, ba nemnda Helse Nord RHF om å utrede dette ytterligere. Nemnda mottok i oversendelse av 22. september 2009 kopi av poliklinisk notat av 27. februar 2009 fra lege E, Æ sykehus, der det fremgår at man ikke hadde påvist noe strukturelt galt med hjertet, men at hun hadde et ganske uttalt traktbryst. Det fremgår videre at klageren ville ha fått et tilbud ved Æ sykehus, men at ventetiden for klageren var uviss.

 

Klageren har anført:

 

Klageren har i brev av 30. august 2009 anført at klagen først og fremst gjelder at hun ikke fikk fastsatt dato for operasjon. Da hun er student, var det viktig at operasjonen passet inn i hennes tidsplan. Helse Nord RHF har uttalt at tilbudet i Norge er anerkjent. Det må da dokumenteres hvor anerkjent tilbudet i Norge er i forhold til tilbudet i for eksempel Tyskland.

 

Hun hadde hatt tiltagende brystsmerter, og var sterkt plaget av smertene. Smerter gir grunnlag for operasjon av traktbryst. Dette er i samsvar med internasjonale retningslinjer. Hun var etter hvert så plaget at hun ikke kunne vente på et uvisst tilbud i Norge.

 

Hun valgte til slutt operasjon i Tyskland fordi hun ikke fikk et tilbud i Norge og fordi tilstanden forverret seg. Operasjonen var vellykket. Etter operasjonen i Tyskland har hun utført fysisk arbeid som hun ikke var i stand til tidligere.

 

Helse Nord RHFs vurdering:

 

Helse Nord RHF har ikke funnet grunnlag for å endre sitt tidligere vedtak. Helse Nord RHF har vist til at det fantes et tilbud for klageren i Norge ved Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet.

 

Nemndas vurdering:

 

Spørsmålet for nemnda er om det finnes medisinsk kompetanse som kan tilby forsvarlig diagnostikk og behandling etter akseptert metode for klagerens traktbryst i Norge, jf. prioriteringsforskriften § 3 første ledd.

 

Nemnda har kommet til at det finnes kompetanse til forsvarlig diagnostikk og behandling av klageren i Norge. Nemnda bemerker at pasienter med redusert kardiopulmonal kapasitet bør vurderes for operasjon, særlig hvis dette kan dokumenteres ved hjertelunge-tester. Nuss-operasjoner utføres ved Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet, og resultatene er gode. Slik nemnda ser det, er også metoder for vurdering av pasienter med traktbryst i Norge i samsvar med internasjonalt akseptert metode. Slik nemnda forstår klageren, gjelder ikke hennes hovedanførsel manglende kompetanse, men at hun ikke fikk tilbud om operasjon på riktig tidspunkt. Lege B ved Y sykehus var av den oppfatning at klageren ikke ville få mindre smerter etter operasjonen og at klageren derfor ikke hadde rett til et slikt tilbud. Lege E, Æ sykehus, satt imidlertid klageren på venteliste, men ventetiden var uviss. Nemnda bemerker at en faglig uenighet knyttet til om klageren skulle tilbys kirurgisk behandling og uviss ventetid ikke er det samme som manglende medisinsk kompetanse til å vurdere og behandle henne i Norge.

 

Klageren har anført at det må dokumenteres hvor anerkjent tilbudet i Norge er i forhold til tilbudet i for eksempel Tyskland. Nemnda kan ikke se at kompetansen til å utføre slike operasjoner er bedre i Tyskland, men bemerker uansett at hva som er et ”adekvat medisinsk tilbud i Norge”, herunder forsvarlig behandling etter akseptert metode, presiseres i Ot. prp. nr. 63 (2002 – 2003) s. 61. Det fremgår der at: ”Pasienten vil ikke få rett til nødvendig helsehjelp i utlandet dersom det finnes et anerkjent behandlingstilbud i Norge, selv om det kan være utviklet et mulig mer avansert tilbud i utlandet.” Dette er gjentatt i Rundskriv 1S-12/2004 fra tidligere Sosial- og helsedirektoratet, nå Helsedirektoratet.

 

Når det gjelder ventetiden for operasjon i Norge, bemerker nemnda at dersom klageren har innvendinger til ventelister og fristfastsettelse, er det etter prioriteringsforskriften § 4 spesialisthelsetjenesten som skal fastsette en frist for når medisinsk forsvarlighet krever at spesialisthelsetjenesten senest må yte helsehjelp til pasienten for å oppfylle pasientens rettighet. Dersom en pasient er uenig i den vurdering spesialisthelsetjenesten foretar, kan pasienten klage til Helsetilsynet i fylket, jf. prioriteringsforskriften § 7 annet ledd. Det ligger derfor utenfor nemndas oppgave å vurdere frist for behandling i saker som kun omhandler kapasitet og lang ventetid.

 

Nemnda bemerker at det er et absolutt vilkår for rett til behandling i utlandet at det ikke finnes kompetanse som kan tilby forsvarlig behandling i Norge. Regelverket gir ikke anledning til å kunne velge et behandlingstilbud i utlandet så lenge det finnes et adekvat medisinsk tilbud i Norge, selv om behandlingen i utlandet skulle vise seg å gi et godt resultat.

 

Nemnda tar ikke stilling til om klageren i dette tilfellet har fått forsvarlig helsehjelp eller om det kan foreligge feilbehandling, da det ikke er nemndas oppgave å ta stilling til dette.

 

Klagen har etter dette ikke ført frem.

 

Vedtaket er enstemmig.

 

I medhold av prioriteringsforskriften § 10 annet ledd er vedtaket fattet av fire medlemmer da overlege Jürgen Geisler var forhindret fra å møte.

Konklusjon:

 

Helse Nord RHFs vedtak av 13. august 2009 stadfestes.