Vedtak

09/89

KLAGENEMNDA FOR BEHANDLING I UTLANDET

 

 

 

 

 

 

VEDTAK

16. NOVEMBER 2009

 

 

Sakens bakgrunn:

 

Kontoret for sykebehandling i utlandet, Helse Sør-Øst RHF, har 13. juli 2009 avslått søknaden av 19. juni 2009 på vegne av A fra spesialist i revmatologi og indremedisin B, ---, om dekning av utgifter til behandling av prostatakreft i USA. Avslaget er begrunnet med at det finnes kompetanse til behandling av prostatakreft i Norge. Dette er i samsvar med Klagenemndas tidligere praksis. Saken ble oversendt Klagenemnda ved brev av 31. august 2009.

 

Klageren er en --- år gammel mann som har fått protonbehandling (en ny form for stråleterapi) for prostatakreft ved X sykehus i USA. Klagerens lege, B, mente som behandlende lege at protonterapi var den beste behandling for klageren. Da protonbehandling etter det spesialist i revmatologi og indremedisin B kjente til ikke var tilgjengelig i Europa, fikk klageren slik behandling i USA.

 

Klagesaken dreier seg om hvorvidt vilkårene til å få dekket utgifter til allerede gjennomført behandling i utlandet er oppfylt.

 

I brev av 21. september 2009 har spesialist i revmatologi og indremedisin B uttalt at klageren hadde et visst prognosetap med hensyn til livslengde eller ikke ubetydelig nedsatt livskvalitet dersom helsehjelpen hadde blitt utsatt, jf. prioriteringsforskriften § 2. Han har vist til at det fremgår av et innlegg i Tidsskrift for Den norske legeforening at kreftbehandling kan øke dødsrisikoen og at hormonbehandling reduserer sjansen for å overleve med prostatakreft i Norge. Det var derfor indikasjon for å tilby klageren en annen behandling enn den som kunne tilbys av spesialister i Norge.

 

Klageren har anført:

 

I brev av 23. juli 2009 har klageren anført at han har forståelse for at loven og forskriften har blitt korrekt vurdert av Kontoret for sykebehandling i utlandet. Han har bedt nemnda om å foreta en skjønnsmessig vurdering av saken. Ved den aktuelle behandling i Norge mistet han arbeidsevnen. Alternativet i Norge ville vært hormonbehandling og skadelig strålebehandling.

 

I dag er han arbeidsfør. Han har ingen spredning. Behandlingen i utlandet har vært vellykket. Ved behandling i Norge ville resultatet ikke ha blitt det samme. Den norske stat har spart kostnader for behandling. Han bør i det minste få dekket de kostnader han har spart trygdevesenet i Norge for. For ham er det uforståelig at et så godt tilbud som protonbehandling ikke er et etablert tilbud i Norge.

 

Kontoret for sykebehandling i utlandets vurdering:

 

Kontoret for sykebehandling i utlandet har ikke funnet grunnlag for å endre sitt tidligere vedtak. Det er ikke anledning til å ta de skjønnsmessige hensyn klageren har bedt Kontoret for sykebehandling i utlandet om å vurdere.

 

Nemndas vurdering:

 

Spørsmålet for nemnda er om det finnes medisinsk kompetanse som kan tilby forsvarlig behandling etter akseptert metode for klagerens prostatakreft i Norge, jf. prioriteringsforskriften § 3 første ledd.

 

Nemnda har kommet til at det finnes kompetanse til forsvarlig behandling av klageren i Norge.

 

Det vises til at nemnda tidligere i flere liknende saker har lagt til grunn at det finnes kompetanse til forsvarlig behandling av prostatakreft i Norge, senest i vedtak av 23. mars 2009 (sak 09/29). Etter nemndas vurdering finnes kompetanse til forsvarlig behandling i Norge også for klageren, selv om klageren ikke her kunne få tilbud om protonbehandling. Nemnda bemerker at prostatakreft er den hyppigst forekommende kreftform hos menn, og behandles ved alle større norske sykehus. Etter nemndas syn er metoder for diagnostikk og behandling av prostatakreft i Norge i samsvar med internasjonalt aksepterte metoder.

 

Klageren har uttalt at han har forståelse for at loven og forskriften har blitt korrekt vurdert av Kontoret for sykebehandling i utlandet, men har bedt nemnda om å foreta en skjønnsmessig vurdering av saken. Nemnda har forståelse for klagerens synspunkter, men bemerker at det er et absolutt vilkår for rett til dekning av utgifter til behandling i utlandet at det ikke finnes kompetanse som kan tilby forsvarlig behandling i Norge.

 

På bakgrunn av anførsler fra klagerens lege, spesialist i revmatologi og indremedisin B, bemerker nemnda videre at det er et vilkår for rett til nødvendig helsehjelp og dekning av utgifter til behandling i utlandet i prioriteringsforskriften § 2 jf. § 3 at pasienten kan ha forventet nytte av helsehjelpen. ”Forventet nytte” betyr at det skal foreligge god dokumentasjon for at pasientens helsetilstand kan forandres til det bedre ved behandlingen. Etter nemndas syn er både virkning, risiko og bivirkninger ved protonbehandling for prostatakreft ennå udokumentert, selv om klageren til nå har hatt positive virkninger av behandlingen. Dette fremgår også av rapport nr 11 – 2006 fra Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. Nemnda viser til at resultatene ikke er dokumentert i kliniske studier av tilstrekkelig kvalitet og varighet for den pasientgruppen klageren tilhører. Det er ikke rett til dekning av utgifter til behandling i utlandet når det ikke er forventet nytte av behandlingen. Vurderingen av at det ikke foreligger forventet nytte, er etter nemndas syn i samsvar med oppfatninger i internasjonal medisin.

 

Klagen har etter dette ikke ført frem.

 

Vedtaket er enstemmig.

 

 

 

Konklusjon:

 

Helse Sør-Øst RHFs vedtak av 13. juli 2009 stadfestes.