Vedtak
09/112
KLAGENEMNDA FOR BEHANDLING I UTLANDET
VEDTAK
1. MARS 2010
| Saksnummer: | 09/112 |
| Klager: | A, født ---. Representert ved Pasient- og brukerombudet i Vestfold. |
| Saken gjelder: | Klage av 10. september 2009 over vedtak av 26. august 2009 fra Enhet for utenlandsbehandling, Helse Sør-Øst RHF. Enhet for utenlandsbehandling har avslått søknad om dekning av utgifter til diagnostikk og behandling i utlandet av skleritt på høyre øye. Se pasientrettighetsloven §§ 2-1 femte ledd og 7-2 annet ledd, jf. prioriteringsforskriften § 3. |
Sakens bakgrunn:
Enhet for utenlandsbehandling, Helse Sør-Øst RHF, har 26. august 2009 avslått klagerens søknad om dekning av utgifter til diagnostikk og behandling av skleritt (øyebetennelse) enten ved Moorfields Eye Hospital i London, Storbritannia, eller ved St. Eriks Ögonsjukhus i Stockholm, Sverige. Avslaget er begrunnet med at det finnes kompetanse til forsvarlig diagnostikk og behandling av skleritt i Norge. Saken ble oversendt Klagenemnda ved brev av 27. oktober 2009.
Klageren er en --- år gammel kvinne som har skleritt. Skleritt er en betennelse i øyets senehinne (hvitøyet). Det er smerter på øyet som er av konstant, borende karakter, og som kan forstyrre nattesøvnen. Det fremgår av søknaden av 23. juli 2009 at klageren har vært sykemeldt siden april 2006. Klageren har smerter fra høyre øye, samt bivirkninger av behandlingen i form av håravfall og få hvite blodlegemer. Klageren har vært utredet og behandlet ved X sykehus, ved Y sykehus og Z sykehus, samt ved Æ sykehus. Det fremgår av poliklinisk notat av 2. juli 2009 fra overlege B, Øyeavdelingen, X sykehus, at de ulike former for behandling som har vært forsøkt har hatt liten effekt eller de har gitt uakseptable bivirkninger.
Klageren har ikke gjennomført diagnostikk og behandling i utlandet.
Overlege C, Øyeavdelingen, Y sykehus, har i brev av 23. juni 2009 til Pasient- og brukerombudet i Vestfold uttalt at det er kompetanse til diagnostikk og behandling av klageren i Norge. Pasient- og brukerombudet i Vestfold har i brev av 17. november 2009 kommentert uttalelsen fra overlege C.
Nemnda har i brev av 4. desember 2009 bedt avdelingssjef og overlege Kjell-Morten Møen, Avdeling for øyesykdommer, St. Olavs Hospital, om en sakkyndig vurdering. Overlege Kjell-Morten Møen kom med en sakkyndig uttalelse i brev av 28. desember 2010. Overlege Møen har uttalt at det er kompetanse til forsvarlig utredning og behandling av klageren i Norge. Pasient- og brukerombudet i Vestfold har på vegne av klageren i brev av 1. februar 2010 kommentert den sakkyndige uttalelsen.
Klageren har anført:
Pasient- og brukerombudet har på vegne av klageren i brev av 10. september 2009 uttalt at det finnes kompetanse til å behandle de fleste pasienter med skleritt i Norge. Imidlertid finnes det ikke kompetanse i Norge til å behandle klageren. Overlege B har også uttalt at det ikke finnes spisskompetanse for å vurdere og behandle klageren i Norge. Klageren må derfor få tilbud om vurdering i utlandet.
Klageren benytter Sendoxsan (cellegift) daglig. Langvarig cellegiftbehandling kan gi uheldige følger. Klageren har smerter og store bivirkninger. Hennes helse og livskvalitet er sterkt redusert, og faren for komplikasjoner er stor. Klageren har behov for den kompetanse som finnes i utlandet.
Pasient- og brukerombudet i Vestfold har i brev av 17. november 2009 kommet med ytterligere kommentarer. Det fremgår her at klageren i flere år har mottatt behandling for en komplisert skleritt ved X sykehus og ved Y sykehus. Muligheten for en vurdering i utlandet har vært et gjentagende tema fra behandlende leger, men klageren har utsatt dette i håp om at behandlingen i Norge skulle gi tilfredsstillende effekt. Klageren er uenig i at det finnes kompetanse til utredning og behandling i Norge, slik overlege C har hevdet.
Pasient- og brukerombudet i Vestfold har i brev av 1. februar 2010 kommentert overlege Møens sakkyndige uttalelse. Vedlagt brevet var uttalelse av 27. januar 2010 fra overlege B. Overlege B mener det er nødvendig å søke i hjelp i utlandet for å behandle A. Han har fulgt klageren gjennom syv år uten at hun har fått tilfredsstillende hjelp i Norge. Dette til tross for bred utredning og behandling ved Y sykehus og Z sykehus.
Klageren har testet 11 ulike medikamenter uten tilfredsstillende effekt, og med til dels uakseptable bivirkninger. Klageren har vært sykemeldt hele perioden.
Overlege B mener å kjenne det norske og internasjonale øyelegemiljøet så vidt godt at han vet hvor spisskompetansen for de ulike øyelidelsene finnes. Norge er et lite land med få innbyggere, og av den grunn blir erfaringen og spisskompetansen med sjeldne tilstander deretter.
Internasjonalt anerkjente eksperter på klagerens sykdom har gitt klart uttrykk for at enkelte pasienter må henvises til dedikerte enheter for å få adekvat behandling. Slike enheter finnes ikke i Norge, men blant annet i Sverige og England.
Intensjonen bak ordningen med utenlandsbehandling er å få behandlet det lille antallet med pasienter som man ikke klarer å behandle i Norge.
Behandlingsforløpets lengde, intensitet og manglende effekt viser at behandlingen ikke kan utføres forsvarlig i Norge etter aksepterte metoder.
Enhet for utenlandsbehandlings vurdering:
Enhet for utenlandsbehandling har ikke funnet grunnlag for å endre sitt tidligere vedtak. Enhet for utenlandsbehandling har vist til at det finnes kompetanse til forsvarlig diagnostikk og behandling av skleritt i Norge. Fagrådet kunne ikke se at det var forhold ved klagerens tilstand som tilsa at det ikke var kompetanse i Norge. Det var ikke avgjørende for rett til behandling i utlandet at behandlingen var mulig mer avansert enn behandlingen i Norge.
Nemndas vurdering:
Hovedspørsmålet nemnda skal ta stilling til, er om det finnes medisinsk kompetanse som kan tilby forsvarlig diagnostikk og behandling etter akseptert metode for klagerens skleritt i Norge, jf. prioriteringsforskriften § 3 første ledd.
Nemnda har kommet til at det finnes kompetanse i Norge til å gi klageren forsvarlig diagnostikk og behandling.
Det vises til at avdelingssjef og overlege Kjell-Morten Møen i sakkyndig vurdering til nemnda har uttalt at det finnes kompetanse i Norge til å gi klageren forsvarlig utredning og behandling. Ved de regionale universitetssykehusene finnes god kompetanse til å utrede og behandle skleritt. Overlege Møen har videre uttalt at det ikke foreligger spesielle særtrekk ved klagerens lidelse som skulle tilsi at norsk helsepersonell ikke har kompetanse til forsvarlig diagnostikk og behandling etter aksepterte metoder. Overlege Møen har videre uttalt at det ikke er en behandlingsmetode som passer alle. Behandlingen må tilpasses den enkelte pasient. Et nært samarbeid mellom pasientansvarlig øyelege, revmatolog og pasienten selv er nødvendig. Høydosebehandling med steroider er aktuelt, og korte opphold på sengepost kan være nødvendig av praktiske grunner og for å få koordinert tilsyn av for eksempel revmatolog. Revmatologene har mer generell erfaring med immunmodulerende behandling (som virker via immunsystemet) og steroidsparende behandling (reduserer bruken av kortison). Videre vil hyppige polikliniske kontroller og monitorering være nødvendig over flere måneder og år. Dette vil likevel ikke være en garanti for å hindre komplikasjoner og tap av synet.
Nemnda viser videre til at også overlege C har uttalt at det finnes kompetanse til å gi klageren forsvarlig diagnostikk og behandling i Norge. Overlege C har uttalt at sykehus i utlandet verken vil foreslå eller tilby annen behandling enn det som gjøres i Norge. Det fremgår også av sakkyndig uttalelse fra overlege Møen at han ikke finner grunnlag for å sende klageren til vurdering og behandling i utlandet. Nemnda deler de sakkyndiges vurdering.
Etter nemndas vurdering er metoder for diagnostikk og behandling av skleritt i Norge i samsvar med internasjonalt aksepterte metoder. Nemnda deler de sakkyndiges vurdering på dette punktet. Selv om behandlingen av klageren har vært vanskelig og hun ikke har blitt frisk, finnes det likevel kompetanse til forsvarlig helsehjelp i Norge. Det er ikke slik at det ikke finnes forsvarlig behandling i Norge fordi klageren til nå ikke har blitt frisk.
Overlege B har anført at det ikke er noen som har god kompetanse på dette feltet i Norge. Nemnda er ikke enig i dette, og kan ikke se at tilbudet i utlandet er bedre for klageren enn tilbudet i Norge. Det vises til at overlege C har uttalt at det ikke er grunn til å tro at det vil bli gitt en annen og bedre behandling i utlandet. Nemnda bemerker uansett at hva som er et ”adekvat medisinsk tilbud i Norge”, herunder forsvarlig behandling etter akseptert metode, fremgår av Ot. prp. nr. 63 (2002 – 2003) s. 61. Det står her at: ”Pasienten vil ikke få rett til nødvendig helsehjelp i utlandet dersom det finnes et anerkjent behandlingstilbud i Norge, selv om det kan være utviklet et mulig mer avansert tilbud i utlandet.” Dette er gjentatt i Rundskriv IS-12/2004 fra Sosial- og helsedirektoratet, og i rettspraksis. Etter nemndas syn er det neppe grunnlag for noen sikker konklusjon i retning av at behandling i utlandet faktisk vil være mer virkningsfull enn behandling i Norge for denne pasienten.
Vurdering og behandling av klageren ved Moorfields Eye Hospital i Storbritannia eller ved St. Eriks Ögonsjukhus i Sverige kan på denne bakgrunn ikke kreves dekket.
Nemnda bemerker videre at det er uheldig dersom behandlende leger har gitt uttrykk for at klageren vil få dekket utgifter til diagnostikk og behandling i utlandet. Slike uttalelser har imidlertid ikke betydning for nemndas vurdering.
Overlege B har anført at klageren må få tilbud om en ny vurdering i utlandet. Dersom anførselen skal forstås slik at det ønskes en ny vurdering etter pasientrettighetsloven § 2-3 om fornyet vurdering av helsetilstand, bemerker nemnda at denne bestemmelsen ikke gir rett til ny vurdering i utlandet. Det vises til at dette fremgår av Rundskriv IS-12/2004 fra Sosial- og helsedirektoratet, jf. merknadene til § 2-3.
Klagen har etter dette ikke ført frem.
Vedtaket er enstemmig.
Konklusjon:
Nemnda stadfester vedtaket fra Enhet for utenlandsbehandling, Helse Sør-Øst RHF.
| Arnfinn Agnalt
| Knut Midthaug
|
| Anne Larsen
| Gunn Hulleberg
|
| Anne-Birgitte Jacobsen
|
|