Vedtak

10/21

KLAGENEMNDA FOR BEHANDLING I UTLANDET

 

 

 

 

 

VEDTAK

12. APRIL 2010

 

Saksnummer:	10/21
Klager:	A, født ---.
Saken gjelder:	Klage av 3. desember 2009 over vedtak av 26. november 2009 fra Helse Nord RHF. Helse Nord RHF har avslått søknad om dekning av utgifter til behandling i utlandet av atrieflimmer med takykardiomyopati og arytmiutløst venstresidig hjertesvikt ved HjerteCenter Varde i Danmark. Se pasientrettighetsloven §§ 2-1 femte ledd og 7-2 annet ledd, jf. prioriteringsforskriften § 3.

 

Sakens bakgrunn:

 

Helse Nord RHF har 26. november 2009 avslått søknaden av 6. november 2009 fra overlege B, Medisinsk avdeling, X sykehus, om dekning av utgifter til behandling ved HjerteCenter Varde i Danmark for atrieflimmer med takykardiomyopati (hjertemuskelsvikt på grunn av for rask puls) og arytmiutløst (utløst av uregelmessig hjerteaksjon) venstresidig hjertesvikt.

 

Avslaget er begrunnet med at det finnes kompetanse til behandling av pasienter med denne diagnosen i Norge, blant annet ved Haukeland universitetssjukehus, St. Olavs Hospital og Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet og Ullevål. Manglende kapasitet gir ikke rett til dekning av utgifter til behandling i utlandet, jf. prioriteringsforskriften § 3 siste ledd. Saken ble oversendt Klagenemnda ved brev av 11. februar 2010.

 

Klageren er en --- år gammel mann med atrieflimmer og arytmiutløst venstresidig hjertesvikt. Atrieflimmer er den hyppigst forekommende hjerterytmeforstyrrelsen av klinisk betydning, og berører cirka 45 000 pasienter i Norge.

 

Klageren ble 27. juli 2009 henvist til Y sykehus for vurdering med tanke på ablasjonsbehandling. Det fremgår av epikrise av 20. oktober 2009 fra overlege B at det var ønsket prioritert ablasjonsbehandling i løpet av to til tre måneder på grunn av arytmi som medførte hjertesvikt. Overlege B har videre i epikrise av 4. november 2009 uttalt at klageren hadde fått muntlig tilbakemelding fra Y sykehus at ventetiden på slik behandling var 16 til 18 måneder. Overlege B trodde av den grunn at brevet til Y sykehus vedrørende ønsket prioritering ikke var lest. Klageren ønsket likevel å sende parallell søknad til HjerteCenter Varde.

 

Det fremgår av brev av 25. november 2009 fra overlege B til Helse Nord RHF at klageren fikk tilbud om ablasjonsbehandling ved HjerteCenter Varde 8. desember 2009. Klagesaken dreier seg nå om hvorvidt klageren har rett til å få refundert utgifter til allerede gjennomført behandling i utlandet.

 

Klageren har anført:

 

Klageren har i brev av 28. januar 2010 anført at det ikke finnes et adekvat medisinsk tilbud i Norge. Han kan ikke se at behandlingen i Norge samsvarer med den behandlingen han fikk utført i Danmark. Y sykehus kunne ikke gi noe eksakt tidspunkt for når behandlingen kunne finne sted, men antydet at ventetiden var 20 til 22 måneder. Han ville ha mottatt behandlingen i Norge dersom tilbudet i Norge var adekvat.

 

Det var en stor psykisk og fysisk belastning å ha et hjerte som var så vidt urolig at han var redd for ikke å våkne neste morgen. I tillegg hadde klageren sterkt nedsatt fysisk yteevne. Hvis han skulle ha ventet på behandling i nærmere to år, ville det sannsynligvis medført at han ble ufør resten av sitt liv.

 

Han hadde rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten. Sykdommen var alvorlig, det var forventet nytte av behandlingen og kostnadene sto i et rimelig forhold til tiltakets effekt. Behandlingen i Danmark var vellykket, og han har et helt annet liv enn før behandlingen.

 

Overlege B har i brev av 3. desember 2009 til Helse Nord anført at ingen i fagmiljøet i Norge er enig i at det finnes et adekvat medisinsk tilbud til pasienter med denne diagnosen i Norge. Det er ikke akseptable ventetider til ablasjonsbehandling i Norge. Det tar videre lang tid å utvide dette tilbudet på grunn av begrenset opplæringskapasitet.

 

Helse Nord RHFs vurdering:

 

Helse Nord RHF har ikke funnet grunnlag for å endre sitt tidligere vedtak. Helse Nord RHF har vist til at finnes kompetanse i Norge for pasienter med denne diagnosen, blant annet ved Haukeland universitetssjukehus, St. Olavs Hospital og Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet og Ullevål. Manglende kapasitet i spesialisthelsetjenesten gir ikke rett til behandling i utlandet.

 

Nemndas vurdering:

 

Hovedspørsmålet nemnda skal ta stilling til, er om det finnes medisinsk kompetanse som kan tilby forsvarlig diagnostikk og behandling etter akseptert metode for klagerens atrieflimmer med arytmiutløst venstresidig hjertesvikt i Norge, jf. prioriteringsforskriften § 3 første ledd.

 

Nemnda har kommet til at det finnes kompetanse til å gi klageren forsvarlig helsehjelp i Norge. Manglende kapasitet gir ikke rett til dekning av utgifter til behandling i utlandet i dette tilfellet, jf. også prioriteringsforskriften § 3 siste ledd.

 

Det vises til at nemnda i flere tidligere vedtak har kommet til at det finnes kompetanse til behandling av atrieflimmer i Norge, senest i nemndas vedtak av 4. september 2009 (sak 09/77). Det var også i denne saken søkt om dekning av utgifter til ablasjonsbehandling ved HjerteCenter Varde. Etter nemndas vurdering fører ikke klagerens tilleggslidelser til at det ikke er kompetanse til forsvarlig helsehjelp etter akseptert metode for klageren i Norge.

 

Klageren har anført at behandlingskapasiteten i Norge er så lav at tilbudet i Norge ikke samsvarer med det tilbudet som finnes i Danmark. Klagen omhandler derfor reelt sett ikke spørsmål om manglende kompetanse i Norge, men spørsmål om det er for lang ventetid for behandling. Nemnda bemerker at Helsedirektoratet i mars 2010 har oversendt til Helse- og omsorgsdepartementet en rapport om ablasjonsbehandling ved atrieflimmer utarbeidet av en arbeidsgruppe nedsatt av Helsedirektoratet. Det fremgår her at det i dag foretas ablasjonsbehandling i alle helseregioner i Norge. På bakgrunn av den faglige gjennomgangen har Helsedirektoratet anbefalt at kapasiteten for ablasjonsbehandling ved atrieflimmer økes vesentlig. Nemnda behandler imidlertid klager over rett til behandling i utlandet på grunn av manglende kompetanse, jf. prioriteringsforskriften § 3. Dersom klageren har innvendinger til ventelister og fristfastsettelse, er det etter prioriteringsforskriften § 4 spesialisthelsetjenesten som skal fastsette en frist for når medisinsk forsvarlighet krever at spesialisthelsetjenesten senest må yte helsehjelp til vedkommende pasient for å oppfylle pasientens rettighet. Dersom pasienten er uenig i den vurdering spesialisthelsetjenesten foretar, kan pasienten klage til Helsetilsynet i fylket, jf. prioriteringsforskriften § 7 annet ledd.

 

Det ligger utenfor nemndas oppgaver å vurdere frister for behandling i saker som kun omhandler kapasitet og lang ventetid.

 

Slik nemnda ser det, tilsier ikke det at Y sykehus eventuelt ikke etterkom klagerens ønske om prioritert ablasjonsbehandling at det mangler medisinsk kompetanse til å vurdere og behandle klageren i Norge i dette tilfellet. Etter nemndas syn er det ikke manglende kompetanse som er årsaken til at klageren ikke har fått tilbud om den ønskede behandlingen i Norge innen ønsket tid. Eventuelt vil det kunne reise et spørsmål om feilbehandling. Det vises for øvrig til at Helsedirektoratet i 2009 har utarbeidet en prioriteringsveileder for Hjertemedisinske sykdommer (IS-1711) og en veiledertabell (IS-1717) som skal være beslutningsgrunnlag for de som vurderer henvisninger til spesialisthelsetjenesten. Her er også angitt retningslinjer for om en pasient har rett til nødvendig helsehjelp og maksimumsfrister.

 

Nemnda finner endelig grunn til å bemerke at det er det enkelte regionale helseforetaks ansvar å organisere og sikre den enkelte pasient et forsvarlig tilbud om helsehjelp.

 

Klagen har etter dette ikke ført frem.

 

Vedtaket er enstemmig.

 

Konklusjon:

 

Nemnda stadfester vedtaket fra Helse Nord RHF.

 

 

 

 

Arnfinn Agnalt

Knut Midthaug

Anne Larsen

Gunn Hulleberg

Anne-Birgitte Jacobsen