Vedtak

10/9

KLAGENEMNDA FOR BEHANDLING I UTLANDET

 

 

 

 

 

VEDTAK

12. APRIL 2010

 

Saksnummer:	10/9
Klager:	A, født ---. Representert ved sine foreldre B og C.
Saken gjelder:	Klage av 1. september 2009 over vedtak av 26. august 2009 fra Enhet for utenlandsbehandling, Helse Sør-Øst RHF. Enhet for utenlandsbehandling har avslått søknad om dekning av utgifter til helsehjelp i utlandet av --- (sjelden øyesykdom). Se pasientrettighetsloven §§ 2-1 femte ledd og 7-2 annet ledd, jf. prioriteringsforskriften § 3.

 

Sakens bakgrunn:

 

 

Enhet for utenlandsbehandling, Helse Sør-Øst RHF, har 26. august 2009 avslått klagerens søknad om rett til dekning av utgifter til diagnostikk og behandling av --- (sjelden øyesykdom) ved Moorfields Eye Hospital i London, Storbritannia. Avslaget er begrunnet med at det finnes kompetanse til forsvarlig diagnostikk og behandling av klagerens lidelse i Norge. Saken ble oversendt Klagenemnda ved brev av 30. desember 2009.

 

Klageren er --- år gammel. Hun har --- (sjelden øyesykdom). Diagnosen blir også kalt ---. Tilstanden kan ha symptomer i form av ---. Tilstanden kan føre til at pasienten mister synet.

 

Hun har siden 2002 vært fulgt opp av overlege D, Øyeavdelingen, X sykehus. Videre har hun vært vurdert av øyeleger ved Y sykehus og av privatpraktiserende øyelege E i ---. Diagnosen har vært usikker.

 

Det fremgår av brev av 13. august 2009 fra dr. F, Moorfields Eye Hospital, til overlege D, at klageren har gjennomført diagnostikk og behandling i utlandet. Klagesaken dreier seg nå om hvorvidt klageren har rett til å få refundert utgifter til allerede gjennomført helsehjelp i utlandet.

 

Nemnda ba i brev av 20. januar 2010 professor Gunnar Høvding, Øyeavdelingen, Haukeland universitetssjukehus, om en sakkyndig vurdering i saken. Nemnda mottok i brev av 4. mars 2010 professor Høvdings sakkyndige vurdering. Professor Høvding har uttalt at det etter hans syn finnes kompetanse i Norge til forsvarlig diagnostikk og behandling av --- (sjelden øyesykdom) etter akseptert internasjonal metode. Imidlertid vil diagnostikk av sjeldne sykdomstilstander utføres sikrere og raskere ved Moorfields Eye Hospital i dette tilfellet. Professor Høvding er derfor av den oppfatning at klageren bør få dekket utgiftene til diagnostikk og behandling i utlandet. Overlege D har i brev av 25. mars 2010 på vegne av klageren kommentert den sakkyndige uttalelsen.

 

Klageren har anført:

 

Klageren har i brev av 1. september 2009 anført at det ikke finnes kompetanse i Norge til å diagnostisere og behandle hennes tilstand. Klageren har ikke fått sikker diagnose, behandlingsforslag eller prognose i Norge. All behandling i Norge ble gjennomført etter antagelser og behandlingen ga ingen effekt. Behandlende leger har uttalt at det mangler kompetanse til diagnostikk og behandling av sykdommen i Norge.

 

Klageren lider av en sjelden øyesykdom. Ettersom dr. F ved Moorfields Eye Hospital ser 20 tilfeller per år, må antallet være mindre i Norge.

 

Hun har hatt daglige --- som har ført til at synet hennes har blitt dårligere på høyre øye. Det har vært svært belastende for en tenåring å ha et rødt, hovent øye.

 

Klageren ble sendt til ny vurdering i London av norske øyeleger. Klageren har fått et behandlingsopplegg ved Moorfields Eye Hospital, og det er gitt uttrykk for at hun vil bli helt frisk om hun følger dette. I Norge har man vært bekymret for at hun ville få sterkt redusert syn på øyet som følge av sykdommen.

 

Overlege D har i sin kommentar av 25. mars 2010 til professor Høvdings vurdering uttalt at man må ha tydelig klinisk erfaring og oppdatert teoretisk kunnskap for forsvarlig diagnostikk og behandling av --- (sjelden øyesykdom). Dette krever spesialisering og solid ekspertise innen barneoftalmologi og hornhinnesykdommer. I Norge har man ikke noen offisiell utnevnt referanseavdeling for slike tilfeller. Dette medførte at klageren ble henvist til en avdeling som tilfeldigvis måtte ha en slik ekspertise. Y sykehus hadde ikke slik ekspertise og fant ingen tilfredsstillende løsning for klagerens problem. Det rasjonelle var derfor å henvise klageren til en sentralisert anerkjent utenlandsk avdeling, fremfor til de øvrige klinikkene i Norge.

 

Enhet for utenlandsbehandlings vurdering:

 

Enhet for utenlandsbehandling har ikke funnet grunnlag for å endre sitt tidligere vedtak. Enhet for utenlandsbehandling har vist til at det finnes kompetanse til forsvarlig diagnostikk og behandling av tilstanden i Norge. Det gis normalt ikke dekning av utgifter til ny vurdering i utlandet. Dersom det finnes et adekvat tilbud i Norge, skal dette som hovedregel benyttes selv om det er utviklet et mer avansert tilbud i utlandet.

 

Nemndas vurdering:

 

Hovedspørsmålet for nemnda er om det finnes medisinsk kompetanse som kan tilby forsvarlig diagnostikk og behandling etter akseptert metode for klagerens --- (sjelden øyesykdom) i Norge, jf. prioriteringsforskriften § 3 første ledd.

 

Nemnda finner grunn til innledningsvis å bemerke at diagnostikk og behandling av --- (sjelden øyesykdom) tilbys ved alle regionsykehus, og at det som hovedregel finnes kompetanse til forsvarlig diagnostikk og behandling av --- (sjelden øyesykdom) i Norge.

 

I denne saken foreligger det imidlertid særlige forhold som etter nemndas syn tilsier at det ikke finnes kompetanse i Norge til å gi klageren forsvarlig diagnostikk.

 

Nemnda har lagt vekt på at klagerens tilstand er så spesiell og sjelden, at korrekt diagnostikk i dette tilfellet var svært komplisert. Nemnda mener derfor at det i dette helt spesielle tilfellet ikke fantes kompetanse til forsvarlig diagnostikk av klageren. Det vises til at det var fare for at klageren kunne få sterkt redusert syn på øyet om korrekt diagnostikk ikke ble utført, og derav riktig behandling ikke ble iverksatt. Nemnda viser videre til at overlege G i brev av 1. desember 2009 til Enhet for utenlandsbehandling har uttalt at dette er et barn med en spesiell sykehistorie. Hun ble undersøkt ved hans avdeling i 2004 av en av deres mest erfarne øyeleger. Ettersom klageren har en vanskelig øyetilstand, var han av den oppfatning at hun burde bli undersøkt ved Moorfields Eye Hospital.

 

Det fremgår videre av brev av 21. august 2009 fra overlege G til klageren og henvisende lege, at klagerens sykehistorie ble diskutert med avdelingsleder H, Øyeavdelingen, Y sykehus, og at også han var enig i overlege Gs vurdering om undersøkelse i utlandet. Også etter professor Høvdings og overlege Ds syn burde klageren få dekket utgifter til vurdering ved Moorfields Eye Hospital.

 

Professor Høvding har uttalt at oftalmologisk ekspertise er sentralisert ved Moorfields Eye Hospital, og at sykehuset har utviklet meget god kompetanse når det gjelder helsehjelp for klagerens sjeldne øyetilstand. Nemnda deler professor Høvdings vurdering, og bemerker at Moorfields Eye Hospital har høy ekspertise og er et av de største og ledende sentre i verden for vurdering av øyesykdommer. Dette vil ifølge professor Høvding føre til at diagnostikk av klagerens tilstand kan utføres sikrere og raskere, og gi klageren et vesentlig bedre tilbud enn i Norge. Nemnda har videre lagt vekt på at klagerens øyetilstand er sterkt belastende, og at konsekvensene av at korrekt diagnostikk ikke ble gitt kunne bli alvorlige ved at klageren kunne miste synet.

 

Ettersom det etter nemndas syn ikke finnes kompetanse i Norge til å gi klageren forsvarlig diagnostikk, må nemnda også ta stilling til om klageren har rett til nødvendig helsehjelp, jf. prioriteringsforskriften § 2. Nemnda har kommet til at klageren har rett til nødvendig helsehjelp. Det vises til at overlege D i søknaden av 27. juli 2009 har uttalt at klageren har rett til nødvendig helsehjelp. Nemnda deler dette synet. Videre forelå det forventet nytte av helsehjelpen, se prioriteringsforskriften § 3, jf. § 2. Diagnostikk av klageren ved Moorfields Eye Hospital ville ha betydning for valg av behandlingsmetode. Etter nemndas vurdering er de metodene som benyttes i England også i samsvar med internasjonalt aksepterte metoder. Moorfields Eye Hospital har som det fremgår over særskilt kompetanse på dette området.

 

Det fremgår av søknaden at de forventede kostnadene er lave. Sett i sammenheng med tilstandens alvorlighet og forventet nytte av diagnostikk ved Moorfields Eye Hospital, mener nemnda at de forventede kostnadene i dette tilfellet står i et rimelig forhold til tiltakets effekt.

 

Når det gjelder behandling, har nemnda kommet til at det finnes kompetanse i Norge til å gi klageren et forsvarlig tilbud. Det vises til at det etter nemndas syn finnes kompetanse til behandling av sykdommen ved flere regionsykehus i Norge, herunder ved Oslo universitetssykehus og Haukeland universitetssjukehus.

 

Nemnda bemerker videre at professor Høvding har uttalt at alle de systemiske antibiotika som ble anbefalt brukt av Moorfields Eye Hospital er tilgjengelige i Norge, det gjelder også de anbefalte øyedråpene. Det behandlingsopplegget som Moorfields Eye Hospital har foreskrevet, er nærmest identisk med den behandling som blir foreskrevet i Norge i slike tilfeller. Videre har overlege G uttalt at det ikke er grunn til å tro at undersøkelsen ved Moorfields Eye Hospital danner basis for et behandlingsopplegg med dokumentert effekt som ikke kan gis i Norge. Nemnda deler de sakkyndiges vurdering. Nemnda bemerker uansett at hva som er et "adekvat medisinsk tilbud i Norge", herunder hva som ligger i "forsvarlig behandling etter akseptert metode", presiseres i Ot.prp. nr. 63 (2002-2003) s. 61. Det fremgår der at: "Pasienten vil ikke få rett til nødvendig helsehjelp i utlandet dersom det finnes et anerkjent behandlingstilbud i Norge, selv om det kan være utviklet et mulig mer avansert tilbud i utlandet." Dette er gjentatt i rundskriv IS-12/2004 fra Sosial- og helsedirektoratet, der det i merknadene til prioriteringsforskriften § 3 videre står: "Dette gjelder selv om pasienten ønsker behandling utført ved utenlandsk instituasjon etter en metode som ikke er tatt i bruk i Norge." Etter nemndas syn er det ikke grunnlag for en konklusjon i retning av at behandling i utlandet vil være bedre enn behandling i Norge for denne pasienten.

 

Etter nemndas vurdering er metoder for behandling av --- (sjelden øyesykdom) i Norge også i samsvar med internasjonalt aksepterte metoder.

 

Klagen har etter dette delvis ført frem.

 

Vedtaket er enstemmig.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Konklusjon:

 

Nemnda omgjør delvis vedtaket fra Enhet for utenlandsbehandling, Helse Sør-Øst RHF. A gis rett til dekning av utgifter til diagnostikk i utlandet.

 

Nemnda stadfester vedtaket fra Enhet for utenlandsbehandling, Helse Sør-Øst RHF, for så vidt gjelder dekning av utgifter til behandling i utlandet.

 

 

 

 

Arnfinn Agnalt

Knut Midthaug

Anne Larsen

Gunn Hulleberg

Anne-Birgitte Jacobsen