10/124

 

KLAGENEMNDA FOR BEHANDLING I UTLANDET

 

 

 

 

 

VEDTAK

13. DESEMBER 2010

 

 

Sakens bakgrunn:

 

Enhet for utenlandsbehandling har 23. august 2010 avslått søknaden fra klagerens fastlege B, X legesenter, om dekning av utgifter til rehabiliteringsopphold for ME (Myalgisk encefalomyelopati) ved klinikk Vito Helse AS ved Dødehavet i Israel. Avslaget er begrunnet med at det finnes kompetanse (tilbud) i Norge for oppfølging av klageren. Både på Vestlandet og andre steder i Norge finnes rehabiliteringsinstitusjoner som tilbyr helhetlig behandling av pasienter med sammensatte problemstillinger knyttet til fysisk og psykisk helse. Fra august dette året skal søknad om rehabiliteringsopphold sendes en felles adresse i helseregion vest. Denne enheten skal finne fram til egnede institusjoner i forhold til de behovene pasientene har. Det faktum at det er et annet klima ved Dødehavet enn i Norge, gir ikke rett til utenlandsbehandling etter pasientrettighetsloven. Saken ble oversendt Klagenemnda ved brev av 1. november 2010.

 

Klageren har fra 1996 vært 100 prosent ufør på grunn av diagnosen ME. Det fremgår av søknaden at hun de siste årene har følt seg noe bedre enn tidligere, og har derfor forsøkt aktivitet som kunne være relevant for framtidig deltakelse i arbeidsrelatert aktivitet. Hun måtte imidlertid avslutte dette på grunn av forverring av almenntilstanden. Hun har også blitt henvist til Y senter i ---, men henvisningen ble avvist der. Det fremgår videre at klageren og hennes fastlege B har funnet fram til et tilbud fra Vito Helse AS, som i tillegg til tilbud i Norge, også har et tilbud for pasienter ved Dødehavet i Israel. Det er et tverrfaglig tilbud for kronisk syke.

 

Lege B har i søknaden uttalt at tilbudet ved Dødehavet er anerkjent av folketrygden. Hun har videre uttalt at klinikken kan vise til gode resultater når det gjelder behandling for lungesykdom, revmatisme og ME. Dr. C i Vito Helse AS har uttalt at de gode resultatene sannsynligvis kommer av kombinasjonen av kognitiv og psykologisk behandling, gradert tilpasset trening og klimaet ved Dødehavet.

 

Klageren har anført:

 

Klageren har i brev av 9. september 2010 anført at det ikke finnes tilfredsstillende behandling for henne i Norge. Hvis dette finnes, så må Helse Vest finne dette for henne.

 

Videre har D, en venn av klageren, uttalt at han stiller seg undrende til at søknaden er avslått. Det er tydelig at klima er en vesentlig faktor for klagerens helsetilstand. Han har sett hvor mye energi klageren har fått etter ferier i varmere strøk og hvor mye bedre hun har fungert. Hennes sykdom har ikke noe med psykiske lidelser å gjøre. Hun er en av de sterkeste kvinner han kjenner. Det at også hennes datter har fått sykdommen, har vært en stor påkjenning. Det virker ikke riktig at personer som er mye mindre syke får mer støtte og behandling enn henne.

 

ME har blitt en paraplybetegnelse som inneholder mange aspekter. Alle pasienter med ME må vurderes individuelt. Det finnes ikke tilsvarende tilbud i Norge. Legen på Y senter, dr. E, har uttalt at senteret ikke hadde noen behandling å tilby henne. Det framgår klart av pasientrettighetsloven § 2-1 femte ledd at pasienter med kroniske sykdommer uten behandlingstilbud i Norge har rett til behandling i utlandet. Tilbudet i utlandet var både godkjent i Norge og hadde et spesielt gunstig klima. Kanskje hun etter en slik behandling kunne klare å arbeide deltid og begynne å fungere normalt. Det burde være verdt forsøket. Behandlingen hun har fått blant annet av NAV har i stedet for å være til hjelp, medvirket til å bryte henne ned psykisk. Det har vært vanskelig å bli sendt til behandling som ikke fungerer. Hun fortjener å bli tatt på alvor, og få den behandlingen hun ønsker. Det koster så lite i forhold til hva resultatene kan bli.

 

Enhet for utenlandsbehandlings vurdering:

 

Enhet for utenlandsbehandling har ikke funnet grunnlag for å endre sitt tidligere vedtak. Enhet for utenlandsbehandling har vist til at Vito Helse AS tilbyr individuelt behandlingsprogram som blant annet omfatter psykologbehandling, fysioterapi, tilpasset trening med videre. Slik oppfølging finnes også ved rehabiliteringsinstitusjoner i Norge, for eksempel Sølvskottberget og CatoSenteret, som begge har driftsavtale med regionalt helseforetak.

 

Enhet for utenlandsbehandling har videre uttalt at det ikke finnes vitenskapelig dokumentasjon (kontrollerte studier) på bedre effekt/nytte av at slik behandling gjennomføres ved Dødehavet i Israel enn i Norge.

 

Nemndas vurdering:

 

Hovedspørsmålet nemnda skal ta stilling til, er om det finnes medisinsk kompetanse som kan tilby forsvarlig behandling etter akseptert metode for klagerens ME i Norge, jf. prioriteringsforskriften § 3 første ledd.

 

Nemnda har i likhet med Enhet for utenlandsbehandling kommet til at det finnes kompetanse til å gi klageren forsvarlig behandling i Norge.

 

Det vises til at det både på Vestlandet og andre steder i Norge finnes rehabiliteringsinstitusjoner som tilbyr helhetlig behandling av pasienter med ME, selv om klageren ikke har fått et tilbud ved Y senter. Det finnes behandlings- og rehabiliteringstilbud for pasienter med ME i alle helseregionene. Klageren har anført at det ikke finnes tilsvarende tilbud i Norge. Slik nemnda forstår søknaden og klagen er det først og fremst klimaet som gjør at klageren ønsker behandling i utlandet. Nemnda bemerker at et tilnærmet likt tilbud også finnes i Norge, blant annet ved Sølvskottberget og CatoSenteret, som begge har driftsavtale med regionalt helseforetak. Det er ikke vitenskapelig dokumentasjon for at behandlingen i Israel faktisk vil være mer virkningsfull enn behandlingstilbudet i Norge.

 

Nemnda viser videre til at det i rapport av 9. juni 2006 fra Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten er foretatt en gjennomgang av det vitenskapelige grunnlaget for diagnostikk og behandling av ME. Videre har Sosial- og helsedirektoratet i rapport av mars 2007 gått gjennom sosial- og helsetjenester til pasienter med ME. Det framgår her at det finnes kompetanse til forsvarlig diagnostikk og behandling av tilstanden i Norge, selv om det fremdeles mangler kunnskap både i Norge og i andre land. Det framgår at pasienter med ME har krav på nødvendig helsehjelp, om nødvendig i spesialisthelsetjenesten. Helseforetakene skal sørge for at det finnes tilstrekkelig utrednings- behandlings- og rehabiliteringstilbud i helseregionene.

 

Nemnda bemerker at ME er en vanskelig lidelse å behandle. Det er fremdeles lite kunnskap om behandling, både i Norge og i andre land. Det er derfor i Norge opprettet et Nasjonalt kompetansenettverk for CFS/ME som er ledet av Helsedirektoratet. Kompetansenettverket skal bidra til å bedre tilbudet for pasienter med ME, både for å utvikle kunnskap om tilstanden og hvordan den kan håndteres. De behandlingsformene som har vist best dokumentert effekt ved kronisk utmattelsessyndrom er kognitiv atferdsterapi (CBT) og gradert treningsterapi (GET). Treningen skal være tilpasset den enkelte pasient.

 

Det vises endelig til at nemnda i flere tidligere vedtak, senest i vedtak av 4. september 2009 (sak 09/71), har kommet til at det finnes kompetanse til forsvarlig behandling etter akseptert metode for ME i Norge. Nemnda kan ikke se at det er spesielle særtrekk ved klageren som skulle tilsi at norsk helsepersonell ikke har kompetanse til forsvarlig behandling etter akseptert metode. Etter nemndas syn er metodene for behandling av ME i Norge også i samsvar med internasjonalt aksepterte metoder.

 

Nemnda har forståelse for at klageren ønsker behandling i et varmere klima når hun tidligere har opplevd bedring ved opphold i varmere strøk. Etter nemndas syn er det imidlertid ikke grunnlag for en konklusjon i retning av at behandling ved Dødehavet i Israel faktisk vil være mer virkningsfull enn behandling i Norge for denne pasienten.

 

Klagen har etter dette ikke ført frem.

 

Vedtaket er enstemmig.

 

Konklusjon:

 

 

Nemnda stadfester vedtaket fra Enhet for utenlandsbehandling, Helse Vest RHF.

 

 

 

Arnfinn Agnalt

Knut Midthaug

Anne Larsen

Gunn Hulleberg

Anne-Birgitte Jacobsen