Behandling av søknader om preimplantasjonsdiagnostikk (PGD)

Søknad om tillatelse til PGD skal sendes til PGD-nemnda.

Før søknaden sendes til nemnda skal paret ha mottatt genetisk veiledning, herunder opplysninger om risiko forbundet med behandlingen, belastningen for kvinnen og sannsynligheten for å lykkes med behandlingen, jf. bioteknologiloven § 2A-3.

Det skal foreligge en beslutning om at paret kan tilbys assistert befruktning før søknad om PGD behandles av nemnda, jf. bioteknologiloven § 2A-7, jf. Ot.prp. nr. 26 (2006-2007) om lov om endringer i bioteknologiloven avsnitt 4.7.3. Kravet om befruktningsudyktighet i bioteknologiloven § 2-4 gjelder ikke.

Nemnda skal avgjøre ved hvilken institusjon i utlandet paret kan få behandling, jf. bioteknologiloven § 2A-6. Det fremgår av Ot.prp. nr. 26 (2006-2007) avsnitt 4.10.3 at nemnda ved denne vurderingen bør legge stor vekt på eventuelle innspill fra sykehuset som følger opp paret.

Sekretariatet forbereder saken for nemnda, og vil eventuelt innhente nye opplysninger dersom dette er nødvendig for at saken skal bli godt nok opplyst. Nemnda avgjør søknaden i møte på bakgrunn av sakens dokumenter.

Når nemnda har fattet vedtak i saken, sendes vedtaket til søkerne. Regler om taushetsplikt ivaretas på vanlig måte.

Saksbehandlingen i nemnda følger lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven). I forskrift 27. juni 2008 nr. 721 om preimplantasjonsdiagnostikknemnda (forskrift om PGD-nemnda) er det også gitt regler om nemndas saksbehandling.

Bioteknologinemnda har utarbeidet et Informasjonshefte om preimplantasjonsdiagnostikk (PGD). Her finnes mer informasjon om hva PGD er, hvordan det gjøres, når metoden kan brukes og hvilke etiske problemstillinger som er knyttet til bruk av metoden.